NRK Meny
Normal

Disse fire må bli enige i kampen om milliardene

Denne uken starter de tøffeste budsjettforhandlingene Stortinget har sett på mange år. Dersom Høyre-/Frp-regjeringen skal overleve må de fire partiene bli enige.

Montasje av de fire borgerlige finanspolitiske talsmennene

LEDER FORHANDLINGENE: Fra venstre: Svein Flåtten (H), Gjermund Hagesæter (Frp), Hans Olav Syversen (KrF) og Terje Breivik (V).

Foto: NTB/Scanpix

– Det eneste som er sikkert med det utkastet til budsjett som Siv Jensen har foreslått i dag, er at det ikke blir vedtatt i desember.

Sitatet over tilhører Venstres Sveinung Rotevatn. 8. oktober var han én av mange Venstre-folk som var forarget over Høyre/Frp-regjeringens forslag til statsbudsjett. Også KrF-ere omtalte budsjettet som en «provokasjon».

Etter åtte år med en rødgrønn flertallsregjering har budsjettforhandlingene i Stortinget nå reell betydning. Mindretallsregjeringen må få støtte fra KrF og Venstre dersom Norge skal ha et statsbudsjett å styre etter. Og den støtten kommer ikke gratis.

– Jeg tror at regjeringen må forstå at de er nødt til å komme Venstre og KrF i møte, dersom de skal få et godt budsjett for landet vårt, sa partileder Knut Arild Hareide da KrF la fram sitt alternative budsjett fredag.

Mandag var det Venstres tur. Tirsdag starter forhandlingene.

Den finanspolitiske talspersonen i hvert parti leder forhandlingene. Høyres Svein Flåtten har også med seg stortingsrepresentant Siri Meling og rådgiver Morten Skauge. Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter tar med seg stortingsrepresentant Hans Andreas Limi og rådgiver Brage Baklien inn i forhandlingsrommet. KrFs Hans Olav Syversen får følge av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad og rådgiver Sverre Vatnar. Fra Venstre leder nestleder og finanspolitisk talsmann Terje Breivik forhandlingene, og han får støtte fra rådgiver Geir Olsen.

I løpet av noen uker må 10 menn og én kvinne fra til sammen fire ulike partier komme fram til et budsjett alle kan leve med.

De tøffe samtalene skal foregå i statsrådssalen i Stortinget. Innen midten av november må de være ferdige. I desember skal budsjettet vedtas i Norges folkevalgte forsamling.

I mellomtiden pågår kampen om milliardene. Regjeringen vet at de må komme støttepartiene i møte. Spørsmålet er hvor langt de er villige til å gå, og hvilke blåblå hjertesaker de er villige til å ofre.

Her står de tøffeste budsjettslagene:

Oljepenger

Konflikt: Hvor mye oljepenger skal staten bruke?

I sitt budsjettforslag bruker regjeringen 164 milliarder oljekroner. Det er 17 milliarder kroner mer enn i år, 41 milliarder mer enn i de rødgrønnes siste budsjettforslag og 31 milliarder kroner mer enn under finanskriseåret 2009.

Se video med alt du trenger å vite om statsbudsjettet:

Statsbudsjettet 2015

TALLENES TALE: Politisk kommentator Lars Nehru Sand gir deg en systematisk gjennomgang av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015.

Både Venstre og KrF har gjort det klart at de vil bruke mindre oljepenger enn det regjeringen legger opp til. I sitt alternative budsjett bruker KrF 2,5 milliarder færre oljekroner enn det regjeringen har foreslått, mens Venstre bruker tre milliarder mindre. Det betyr at regjeringen ikke kan betale seg ut av budsjettknipene. Når oljepengebruken ikke kan økes, må pengene flyttes fra blåblå prioriteringer dersom sentrum skal få gjennomslag for sine krav.

Klima og miljø

Konflikt: Bidrar statsbudsjettet til å styrke klimaforliket, slik regjeringen har lovet?

Ja, svarer regjeringen og viser blant annet til økt satsing på klimateknologi. Nei, mener KrF og Venstre. Særlig Venstre ser svart på det de mener en en manglende grønn profil i budsjettet. Deres hjertesak er et grønt skatteskifte, der det koster dyrt å forurense og lønner seg å velge miljøvennlig. Venstre ble derfor kraftig provosert over at regjeringen går inn for en reell nedgang i bensin- og dieselavgiften. Klima- og miljødepartementet er ett av få departementer som får kutt. Samtidig senker regjeringen veiavgiften for personbiler og satser stort på veiutbygging. I sitt alternative budsjett går Venstre inn for kraftige økninger i miljøavgiftene, noe som særlig Frp vil ha store vansker med å godta.

Fattigdomsbekjempelse

Konflikt: Blir det færre fattige barn i Norge med Høyre/Frp-regjeringens budsjett?

Regjeringen svarer ja. I budsjettet lover de blant annet en samlet strategi mot barnefattigdom, mer penger til barnetiltak i storbyene, 20 millioner mer til gratis kjernetid i barnehagene og lavere makspris for foreldre med dårlig råd.

Men ifølge KrF og Venstre går regjeringen feil vei når de samtidig foreslår å redusere barnetillegget for mange uføre. Både Venstre og KrF vil reversere kuttet. Samtidig går Venstre inn for differensiert barnetrygd og mer penger til gratis kjernetid og gradert barnehagebetaling. I sitt alternative budsjett bruker KrF totalt 817 millioner kroner mer enn regjeringen på fattigdomsbekjempelse.

Skattelettelser

Konflikt: Bør formuesskatten reduseres betraktelig nå?

Her svarer regjeringen et rungende ja. Skattelettelser er den største enkeltsatsingen i budsjettforslaget, med kutt på til sammen 8,3 milliarder kroner. Nær halvparten skal tas ved å kutte i formuesskatten. Regjeringen mener dette er nødvendig for å sikre likebehandling av norsk næringsliv og gjøre norskeide bedrifter mer konkurransedyktige.

Men KrF vil heller vente til Scheel-utvalget har kommet med sin rapport. I sitt alternative budsjett reverserer de hele kuttet i formueskatten. Venstre er enig med regjeringspartiene i at formuesskatten bør reduseres, men ønsker en annen tilnærming enn regjeringen. Venstre foreslår at fribeløpet økes til 2,2 millioner kroner. Det vil bety at formuesskatten bortfaller for 300.000 mennesker i 2015. Skatteprosenten vil de beholde på samme nivå som i dag.

Nok å krangle om

Men partiene er uenige om langt mer enn oljepenger, klima, sosial profil og skattelettelser. Også når det gjelder asylpolitikken, barnehagesatsningen, pressestøtten, bistand og skolepolitikken er det ventet tøffe tak.

Mens regjeringen vil bruke én milliard på etterutdanning av lærere, vil KrF heller bruke de store pengene på økt lærertetthet i småskolen. I asylpolitikken står sentrum og Frp langt fra hverandre. Mens regjeringen satser stort på flere tvangsutsendelser og flere lukkede plasser, vil KrF og Venstre heller prioritere flere kvoteflyktninger fra Syria.

Først når det nærmer seg desember vil velgerne få vite hvilke partier som har vunnet hvilke kamper.

Under stortingsforhandlingene i fjor ble det flyttet på 2,2 milliarder kroner. Denne gangen vil Høyre/Frp-regjeringen trolig ikke slippe like «billig» unna.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger