– Far ble offer for et system som ikke fungerer

Det er fredag kveld 25. januar 2013. Ute snør det tett. Hjemme hos 85 år gamle Inga Boasson i Nittedal ringer telefonen. Det er Akershus universitetssykehus som forteller at de straks plasserer mannen hennes i en taxi. Fire dager etter operasjonen i tarmen skal ektemannen hennes sendes til sykehjemmet for rehabilitering.

– «Dere skal vel ikke sende han ut nå!», sa jeg.« Jo, vi har bestilt drosje», sa de. Da følte jeg at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt. Jeg er ikke så modig at jeg tør protestere mot dem som skal vite bedre enn meg, sier enken to år senere.

Drosjeturen til sykehjemmet var starten på det familien omtaler som en uverdig avslutning på Edvald Boassons liv.

– Han hadde rett på å få adekvat behandling for å komme seg etter en slik operasjon. I stedet ble han en kasteball og en økonomisk brikke mellom to systemer. Det puffet ham utenfor stupet, uten mulighet til å greie seg, sier datteren Bodil Boasson.

Vondt å tenke tilbake

Nå har Fylkesmannen slått fast at verken sykehuset eller sykehjemmet ga mannen en forsvarlig behandling. Sykehuset skrev ham ut for tidlig. Sykehjemmet ga ham ikke den oppfølgingen han trengte.

– Jeg er ikke bitter, men jeg er lei meg for at han måtte oppleve det der, og at han ble offer for et system som ikke fungerte. Det er sårt. Jeg er lei meg for at han ble sviktet, sier datteren.

Gråten tar henne når hun og moren tar imot NRK hjemme i kårboligen for å fortelle hva de mener gikk galt da Boasson gikk fra å være sykehusets til kommunens ansvar.

Som NRK forteller i kveld viser ferske tall fra Norsk pasientregister at flere pasienter blir reinnlagt på sykehuset etter at samhandlingsreformen ble innført i 2012. Det betyr at mennesker som blir utskrevet, må tilbake til sykehuset for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager.

For Edvald Boasson tok det under to døgn.

Familien måtte selv kontakte lege

Den gamle mannen var kvalm, hadde store smerter, og slet med å få i seg næring da han ankom sykehjemmet. Mens kona betalte sjåføren, ble mannen satt i rullestol og plassert på et dobbeltrom.

– Jeg hjalp ham i seng. Han var i elendig form etter drosjeturen. Sårene fra operasjonen hadde ikke grodd, og veien var fryktelig humpete, sier kona.

– Han syntes jo det var ubehagelig å sitte i en stol på sykehuset. Jeg synes det er så rått at de da valgte å sendte ham hjem i en taxi. Selv om man er gammel, så skal man ikke bli behandlet sånn, istemmer datteren.

På sykehjemmet var det helgebemanning. Det betyr ingen lege til stede, og én sykepleier med ansvar for 65 pasienter.

Sykehjemmet har senere sagt til Fylkesmannen at de forventet at pasienten var «vurdert som stabil ved utreise fra sykehus» siden han kom i drosje.

Familien, på sin side, hadde ingen tro på at 85-åringen var stabil. Da svigersønnen var på besøk lørdag, ga han klar beskjed om at Boasson var i så dårlig form at han trengte tilsyn av lege. Men de ansatte på sykehjemmet sa nei. Svigersønnen godtok ikke svaret, og reiste ned til legevakten på egen hånd for å levere en bekymringsmelding.

Først da legene tok kontakt, fikk sykepleieren vite om pårørendes bekymringer, viser Fylkesmannens undersøkelser. Likevel fikk ikke Boasson legebesøk den lørdagen.

– Ikke verdig

Dagen etter ble det ifølge datteren tatt prøver som viste at Boasson hadde flere betennelser i kroppen. Lege ble kontaktet, og pasienten ble i all hast kjørt tilbake til sykehuset.

• Les også: Hevder kommunene hindrer god samhandling
• Les også: – Vi taper penger på samhandlingsreformen

På sykehuset kom de fram til at faren hennes måtte opereres på nytt. 10 dager senere døde han. Datteren forteller at faren da hadde så store smerter at de var glade for at han slapp å lide mer.

– Jeg er veldig lei meg for at han måtte oppleve det. Det er ikke verdig. Han hadde ikke noe sjans når det ble gjort så fatale feil, sier hun.

Sykehuset beklager

Familien vet ikke om Boasson hadde levd lenger dersom han hadde fått bli på sykehuset i flere dager etter den første operasjonen. Men de opplever at det som skjedde fratok faren den siste muligheten han hadde til å overleve kreften i tykktarmen.

– Vi er realister. Vi vet at livet ikke varer evig, men når man opererer en så gammel mann, så man han også få en fair sjanse til å komme seg på beina, sier Bodil Boasson.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Pål Wiik, fagdirektør Akershus universitetssykehus, sier til NRK at sykehuset gjorde en feilvurdering da de skrev ut Edvald Boasson.

– Det er vanskelig å vite om han hadde tålt denne komplikasjonen om han hadde fått den mens han lå på sykehuset, men vi burde plukket det opp og reoperert tidligere, sier Wiig.

Han er uansett klar på at 85-åringen burde blitt værende på sykehuset lenger.

– Vi beklager sterkt at pasienten ble utskrevet for tidlig. Han fikk en alvorlig komplikasjon etter at han ble utskrevet. Fasiten var at dette var feil, og det tar vi til etterretning. Vi har jobbet med å hindre at dette skal skje igjen, sier han.

Det er tanken på alle dem som ikke har pårørende som kommer på besøk og stiller krav som gjør at Boasson-familien lar seg intervjue om det de har opplevd.

– Det er så urettferdig når sånne ting skjer. Jeg tenker på alle andre, som ikke har noen pårørende som står på for dem. Stakkars!

– Dette er jo en generasjon som ikke klager så mye. Jeg føler meg ikke trygg på at systemet fungerer. Samhandlingsreformen stiller jo mye høyere krav til kommunene enn tidligere, sier Boasson.