Smart eller overvåket

Smart eller overvåket?

De fleste dingsene våre, hjemmene, bilene og byene er alle i ferd med å kobles til internett. Det kalles tingenes internett eller internet of everything. Når alt får smartfunksjoner, blir også alt sporbart. Overvåkingen slik vi kjenner det fra nettet er i ferd med å bli overvåking av alt vi gjør i livet.

Dette er en av våre utvalgte saker fra arkivet til glede for nye lesere.

– Det er en omkostning ved å være interessert i den slags teknologi, man må ofre noe, sier Steinar Bjørlykke.

Familiefaren har lagt igjen digitale spor fra hjemmet sitt i flere år allerede. Vekta i huset samler og lagrer data om familiemedlemmenes vektøkning og slanking.

Framtida er smart. Smarthus, smarte trafikksystemer og smarte byer kommer til å revolusjonere livene våre de nærmeste årene. Men når alt er koblet til internett kan også alt vi gjør overvåkes. Ønsker vi den totale overvåkingen også utenfor skjermene? Og er det måter å unngå det på?

Bilen lagrer drivstofforbruket, hvor fort han har kjørt og hvor bilen er til enhver tid. Alt skjer over internett. Innetemperaturen, lydnivået og treningsaktivitetene hans blir lagret til evig tid uten at han føler det går ut over privatlivets fred.

– Hvis jeg velger å gi fra meg informasjon føler jeg at jeg fortsatt på et nivå eier dataene. Jeg er mer kritisk til at tjenester jeg ikke velger selv eller ikke har gode brukeravtaler, skal logge meg, sier Steinar som til daglig jobber som teknologisjef i NRK.


Til nå er det stort sett innovatører som han som har tatt i bruk smarthusteknologien. Men nå er Rogaland i ferd med å bli det første smarthusfylket i landet. Her skal 160 000 strømkunder få hver sin smarthusboks. Den blir sendt ut sammen med de smarte strømmålerne som alle norske husstander skal ha. Med boksen kan de smarte dingsene kommunisere sammen og med strømselskapet.

Created by InfoDispatcher

– Med en smart støpsel kan Lyse styre strømmen til varmtvannsberederen av og på, forklarer Gunnar Crawford.

Han er senior forretningsutvikler i Lyse. Sitt eget hus har han for lengst koblet til nettet.

Steinar Bjørlykke

Steinar Bjørlykke samler data fra baderomsvekten, treningsarmbåndet og bilen. Og når han får en melding på Facebook lyser lampene hans blått. Men han er åpen på at en kostnad ved at alle dingsene er koblet til nettet er at det man gjør blir sporbart.

Foto: NRK

Dataene fra bevegelsessensorer, oppvarming og lysforbruk blir sendt ut av huset.

– Det plager meg ikke så veldig. De ser mitt bevegelsesmønster og om jeg er hjemme eller ikke, men de ser ikke om det er meg, kona eller dattera mi.

Gunnar har frivillig gått med på å dele dataene med forskere ved Universitetet i Stavanger. Han håper det kan være med på å gi mer intelligente løsninger.

Smart eller overvåket

Gunnar Crawford har en av landets først smarthus. Familiens bevegelser, strømforbruk og hvilke apparater de bruker blir registrert og sendt ut av huset.

De ser ikke om det er meg, kona eller dattera mi.

Gunnar Crawford

– Vi kan vite hvordan folk bor, så det er svært sensitive data, forteller stipendiat Antorweep Chakravorty.

Han forsker på dataene fra hjemmet til Gunnar og seks andre pilothjem. Et av husene er hans eget studenhybel.

Han jobber med å lagre og overføre informasjonen fra smarthusene på en trygg måte. Målet er at privat informasjon skal holdes privat helt til det er fare for liv eller helse.

Smarthus

Antorweep Chakravorty bor i et 26 kvadratmeter stor smarthybel lagd av en shippingcontainer og forsker på sine egne data.

Foto: NRK

– Vi kan prøve å forutsi når eldre mennesker blir syke gjennom å analysere hvordan de oppfører seg. Det kan vi sammenligne med historiske data fra andre som har blitt syke. Slik informasjon kan hjelpe dem å holde seg friske og bo hjemme lenger.

Gunnar Crawford etterlyser klarere lovgivning for hvilke data som selskapene kan lagre og hva slags opplysninger brukerne skal ha lagret privat.

– Dette er et av de feltene vi trenger streng lovgivning på, og jeg håper det kommer klar tale fra Datatilsynet og de andre myndighetene. Det er viktig at jeg som bruker eier mine egne data.

Gjennom datterselskapene Altibox som leverer tv, internett og telefonitjenester, NorAlarm og Lyse Smart sitter nett- og strømleverandøren Lyse på svært detaljert kunnskap om vanene til kundene sine. De kunne blitt det nye

Jeg lever på en måte i mitt eget eksperiment. Er det trist?

Antorweep Chakravorty

Google som visste nøyaktig hva du så på TV, når du dusjer og når du er hjemme.

– Det er selvfølgelig en mulighet hvis vi hadde fri tilgang til å bruke de dataene. Men det er klare skiller på energi, smarthus, alarm og telekom. Det er ikke slik at de dataene flyter på tvers av hverandre. Det er en grenseoppgang som selskapet delvis har gjort og som vil gås opp mer fremover.

Se hvordan smarthjemmene deres er:

Steinar Bjørlykke har lagt igjen digitale spor fra hjemmet sitt i flere år.
Gunnar Crawford sørger for at alle i Stavanger får smarte hjem. Selv ønsker han klarere regler for hvordan dataene skal lagres.
I en ombygde hippingcontainer bor en doktorgradsstudent som forsker på sitt eget liv. Sensorene i huset hans registrere det meste han gjør hjemme.

Steinar Bjørlykke ser så mange fordeler med smarthuset sitt at kostnadene ved å gi fra seg data er verdt det. Ved å slå sammen informasjon fra flere kilder, håper han på å få en bedre og mer miljøvennlig hverdag.

– Hvis kjøremønsteret mitt fra bilen kobles med reisetidene fra kollektivselskapet så kunne jeg blitt informert og lært opp til å erstatte noe av den kjøringen vi gjør.

Han har også en smart værstasjon som i tillegg til å registrere temperaturen inne og ute, måler co2-nivået, luftkvaliteten og lydnivå.

– Den boksen vil vite når ungene pleier å komme igjen. Hvis man slår sammen informasjonen fra den boksen, med en smart termostat og værinformasjonen fra Yr, så vil den samlede datamengden vite når varmen må skrus så det er behagelig når ungene kommer hjem.

Sporer deg overalt

Google har gjort det til et levebrød på nett. Men nå vil andre aktører spore deg i gågata og til og med inne i butikkene.

Norges Varemesse på Lillestrøm er trolig de første til å ta i bruk iBeacon i Norge. Det er små signalsendere som forteller at du er i nærheten av dem. Teknologien ble lansert av Apple i fjor og er innebygd i alle Apples telefoner.

IBeacon

App-selskapet Shortcut lager programvare for reklame som dukker opp på telefonen når du er i nærheten av et tilbud. Utvikler Håkon Bogen viser en sender som bruker iBeacon-teknologien fra Apple.

Foto: NRK

– Mobilen merker når den er i nærheteten av en iBeacon, og så sier den ifra til deg om at det er et tilbud, forklarer Håkon Bogen som er apputvikler i Shortcut.

Norges Varemesse har i samarbeid med Shortcut utviklet en app der messedeltakerne kan få tilbud fra utstillerne når de er i nærheten av standen deres. Slik nærfeltsmarkedsføring er bare i startgropen. Men Atle Årnes i Datatilsynet frykter at det vil være starten på en ny type sporing og sammenligner teknologien med cookies eller informasjonskapsler fra internett.

– Informasjonskapslene forteller hvilke nettsider du er på og hva du ser på, og det samme vil gjelde iBeacon i de vanlige butikkene.

Selve beaconen, senderen, er en liten boks med batteri og en bluetoothenhet som er så effektiv at den kan sende i flere år. Den registrerer ingenting, men mobilen din fanger opp signalet fra senderen. Dersom butikkene plasserer ut flere sendere og kombinerer det med teknologien som allerede er i mobiltelefonen, kan de tegne et detaljert bilde av bevegelsesmønsteret ditt innendørs. Vel å merke hvis du har lastet ned en app.

Datatilsynet

Atle Årnes i Datatilsynet er skeptisk til sporingen fra Tingenes internett. Her viser han en bluetoothbrikke som kan spores fra mobilen.

Foto: NRK

– Sporing på internett forteller mye om det du gjør der, men nå blir det sånn i den virkelige verden ute i samfunnet også, sier Atle Årnes.

Tidligere i høst lanserte Apple sitt betalingssystem basert på nærfeltskommunikasjonsteknologien NFC. Dermed lå alt til rette for at de kunne få vite hvor vi har beveget oss, hva slags reklame vi har blitt eksponert for og hva vi endte opp med å betale.

– Jeg kan ikke si hva Apple vil gjøre, men nå ser det ut som om de bare lyst til å selge telefoner som kan gjøre mye forskjellig. Apple lever av å selge hardware, mens Google lever av å selge reklame, mener Håkon Bogen.

– Men det muliggjør kanskje at andre begynner å samle inn informasjonskapsler fra det virkelige livet?

– Det er sant, men det fine med apper er at du når som helst kan slette appen og da kan de ikke spore deg.

Sporingen fra internett blir nå sporing i den virkelige verden

Atle Årnes, datatilsynet

Google har allerede posisjonert seg for å kunne finne ut hva du gjør i mye større grad. Tidligere i år ble det kjent at de hadde kjøpt opp selskapet Nest som selger smarte termostater og brannvarslere.

– De vil vite mest mulig om deg om deg. Er du på jobb, er du hjemme, hvilke butikker er du i - dette kan de bruke til markedsføring. Kunnskap om deg er gull verdt, sier Atle Årnes.

Også det offentlige er interessert i å spore deg.

På Gardermoen har Avinor i flere år samlet inn data fra mobiltelefonene gjennom sikkerhetskontrollen

– Før brukte vi bluetooth, men flere og flere har skrudd av bluetooth, så vi bruker ikke det lenger, forklarer Lasse Vangstein ved Oslo Lufthavn.

Hver gang du kommer til avgangshallen vil flyplassens utstyr fange inn telefon din sin unike adresse som sendes ut på wifi. Adressen er en tolvsifret kode som anonymiseres før deler av den blir lagret. Eneste måten å ikke bli registrert, er å slå av trådløsnettet på mobilen. Informasjonen brukes til å beregne køtiden i sikkerhetskontrollen.

– Under bagasjebåndet sitter det en boks, når du passerer den slutter tiden å gå. Og kommer du dagen etter, blir det en helt ny kode i dataene våre.

For byplanleggere kan denne typen sporingsteknologi gi svært nyttig informasjon om flyten av folk i en by.

COWI

Eivind Jamholt Bæra i Cowi vil bruke sporingsteknologi for å overvåke fotgjengere og trafikk anonymt i norske byer.

Foto: NRK

– Etter store arrangementer kan man se på hvor lenge folk oppholder seg i ulike områder og så kan man bruke dataene til å lage en ny gangbro eller sette opp flere busser, forteller Eivind Jamholt Bæra i COWI.

Konsulentfirmaet har allerede tatt i bruk teknologien for å overvåke trafikken i flere danske kommuner. I Århus har de plassert ut i overkant av 130 antenner som registrer adressene fra mobiltelefonen. De håper nå å få norske kommuner til å gjøre det samme.

– Systemer her seg ikke hvem som beveger seg, bare en enhet. Og det kan krypteres en gang i døgnet, for eksempel slik at man ikke kan spore de samme adressene over flere dager.

– Politiet kan jo være interessert i disse opplysningene. Kan de få tilgang til informasjonen?

– Det har ikke vi vært innom her. Vårt formål er å forberde byene. Vi har ikke hatt et prosjekt i Norge ennå, men det er helt klart utfordringer som med et hvert teknisk system så vi må ha en dialog med Datatilsynet.

Legger mobilen igen hjemme
Foto: Chris Veløy

Per Inge Østmoen jobber som fotograf. Han legger gjerne igjen mobilen hjemme for å unngå å bli sporet når han besøker venner.

– Vi har alle noe å skjule, nemlig vårt privatliv, sier Per Inge.

Han sitter i styret til i Elektronisk forpost Norge som jobber for rettigheter i IT-samfunnet og er ikke særlig glad for utviklingen mot et smart samfunn.

– Vi bør ikke ukritisk omfavne det som kan være besnærende muligheter til å få et mer effektivt og lettvint og kanskje tryggere samfunn. Tryggheten har sin pris, tryggheten kan aldri bli total uansett. Men søken etter den totale trygghet medfører dessverre i sin konsekvens det totale tap av valgmuligheterog frihet.

– Vi har alle noe å skjule, nemlig vårt privatliv

Per Inge Østmoen


Per Inge er lite bekymret for de kommersielle aktørene. Hans bekymring er overtramp fra myndighetene. Han mener politiet vil være de som vil være først ute til å ville bruk dataene. Allerede har PST bedt om å få bruke opplysninger og analyser av stordata som samfunnet generer.


– Intensjonen kan være greie fra politiet sin side, men vi må ikke vikle oss inn i en diskusjon om onde hensikter eller gode hensikter. Vi må diskutere hva som faktisk blir følgende av å lagre informasjon der stadig flere detaljer i våre liv, sier Østmoen.

NRKbeta om big data:

– Det vil bli brukt hvis det lagres. Og hverken du eller jeg eller de som vil lagrer vil vite hva det blir brukt til i fremtiden. Fordi vi alltid vil ha en formålsglidning og stadig flere gode hensikter vil dukke opp.

Per Inge peker på hvordan politiske meninger førte til ulovlig overvåking av venstresida i norsk politikk på 70-tallet og at man ikke vet hva som kan gi grunn til overvåking i framtiden.

– Du vet ikke når noen kan avgjøre at de du har kontakt med er mistenkelige og du vet ikke hvem det vil være i fremtiden. En bestemt holdning, politisk orientering eller organisasjonstilknytning kan føre til at man vil kikke deg nærmere etter i kortene.

Veien angir deg
Foto: Volvo

For liten mønsterdybde, ikke betalt piggdekkavgift eller for høy vekt på bilen. Snart kommer smarte veier som kan avsløre lovbruddene dine.

På kontoret til Q-free i Trondheim jobber Knut Evensen med det som skal bli det internasjonale språket mellom biler, veier og veikryss. Systemet skal forhindre farer, redusere miljøskader og få trafikken fortere fram. Men det kan også melde fra når du bryter loven.

Qfree

Jeg kan ikke garantere at misbruk ikke kan skje, sier Knut Evensen i Q-free som jobber med standardisering av intelligente trafikksystmer (ITS). - Jeg kan bare gjøre det så vanskelig som overhode mulig å misbruke private data, samtidig som alle de nyttige og viktige egenskapene ved ITS blir en realitet.

Foto: NRK

– Jeg syns det å plukke ut virkelig farlige sjåfører av trafikken så fort som mulig er et godt tiltak. Men jeg syns ikke selv det er greit å plukke ut vanlige fartsovertredelser for å få mer penger inn, sier Knut Evensen

Det intelligente trafikksystemet består av sensorer og sendere og skal være klar til uttesting langs veien og i biler om to-tre år i følge Evensen. Ti ganger i sekundet forteller bilen din om hvor den er og hva den gjør. Bilene i nærheten vil bruke det anonyme signalet til å danne et mønster over all trafikk i nærheten for å unngå farlige situasjoner.

– Din egen bil vil varsle deg i det du er i ferd med å gjøre noe dumt. Den vil neppe hindre deg i å gjøre det før krasjen er uunngåelig og da panikkbremser den, sier Knut.

Men selv om ikke bilen din vil stoppe deg i å bryte trafikkregelene, kan systemet angi deg. Hvis du kjører på rødt lys kan elektronikken i krysset varsle nærmeste politipatrulje og de får tilsendt et bilde.

– Det vil kun bli tatt ved at alvorlig lovbrudd og bildebeviset gjør umulig å nekte.

Allerede i dag er deler av det intelligente systemet montert i mange nye bilmodeller. Bilen ringer selv til nærmeste nødsentral når den krasjer, sier hvor den er og gir en åpen mobillinje inn i bilen din. Dette har blitt møtt med bekymringer for at politiet og hackere kan få tilgang til hvor du er og hva som blir sagt inne i bilen.

– Men hva våre kjære sikkerhetsmyndigheter gjør, er det ingen som vet.

Knut Evensen

– Teknisk sett må jeg innrømme at det er mulig å hacke systemet. Det har vi sett med NSA og dess like. Men vi har helt klart gått ut ifra at det ikke skal gjøres og det er bilen selv som må ta kontakt med uteomverden med en krasj eller ved å trykke på en knapp, forklarer Evensen.


– Men hva våre kjære sikkerhetsmyndigheter gjør, er det ingen som vet.

Knut Evensen forteller at det meste av arbeidet i den EU-oppnevnte gruppa han jobber i, har gått til å jobbe med personvern. De har løst det ved at bilen får en midlertidig identitet som bare kan knyttes til navnet ditt med en rettslig kjennelse. I tillegg skal dataene som sendes mellom biler og veien bare benyttes i sanntid.

– Man lagrer aldri noen ting ikke i bilen selv en gang. Det er mulig det kan bli et lovpåbud om det, men bilprodusentene er opptatt av anonymitet og at politiet ikke skal kunne gå inn å ta «deres» sjåfører.

En del nye biler kan allerede i dag bremse ned for fotgjengere ved hjelp av videokamera og radar. I framtida vil fotgjengere og syklister lyse opp med signaler i det elektroniske kartbildet til bilene.

Internett står for like mye co2- utslipp som flytrafikken i verden fordi serverparkene som sørger for data-trafikken over nettet må kjøles ned. Det krever jevn strømforsyning til de stedene serverparkene ligger. Kanskje er det like lurt å legge serverne på et kjølig sted og heller transportere data.

Internett er i ferd med å bli en nettsky der alle programmer og informasjon lagres i enorme datahaller. Flere mener disse datahallene må ligge i Norge både på grunn av sikkerhet og på grunn at den grønne energien vår.

– På sikt vil også syklister og fotgjengere være en del av det intelligente trafikksystemet ved hjelp av smarttelefonene sine. Telefonen vet hvor du er og den kan også kommunisere og gi råd og advarsler.

På tegnebrettet er også nye sensorer i veien som skal gjøre selve veien smartere. Ved hjelp av kameraer og en glassplate i veien, skal dekkene dine kontrolleres automatisk

bil

En Volvo advarer sjåføren om å ta en kaffepause. Kameraet i bilen oppdager når sjåføren glipper med øynene.

– Da kan du se helt nøyaktig mønsterdybde og type dekk, men det er på labnivå foreløpig, forteller Knut Evensen.

Men allerede fins sensorer i veien som kan måle kjøreretningen, vekten på hver aksling og størrelse på bilen som kjører over. Det er også mulig å hører om bilen din kjører med piggdekk eller ikke ved hjelp av lydsensorer.

Jeg har ennå ikke hørt om sensorer som kan fange opp om lastebiler har kjetting eller ikke i lasterommet. Der har vi ikke kommet ennå, sier Knut med et smil.

– Hårfin balansegang

Statens vegvesen er allerede i gang med å teste vekter i veien og følger nøye med på utviklingen.

– Vi er veldig positive til mange av muligheten teknologien gir, men det er en hårfin balanse før man toucher personvernet, forteller Godal Holt.

Han leder Staten Vegvesen satsing på Intelligente trafikksystemer og er enig i at man kan se for seg et scenario der alle lovbrudd i trafikken blir tatt.

– Men er det slik vi vil ha det og er det riktig? spør Anders.

– Samtidig er det viktig hvordan teknologien kan få ned antall drepte og få trafikken til å flyte bedre, understreker han.

Parallelt med utviklingen av smarte veier og standarder for kommunikasjon mellom bilene, har det vært en rivende utvikling av bilenes interne teknologi. Sensorer som bremser for bilen foran og ser når sjåføren glipper med øynene forhindrer allerede ulykker uten at bilen sender noe informasjon fra seg. Godal Holt mener personvernet er mye sikrere så lenge bilens eget sikkerhetssystem bare forholder seg til sjåføren og omgivelsene rundt bilen.

– På enkelte områder kan man tenke seg at bilen ikke kommuniserer på nettet. Bilene selv begynner å bli så smarte at de kan ta høyde for uforutsette ting og reagerer for deg uten å risikere personvernet.

Smart by
Foto: IBM

Kriminalitet, forsøpling og forurensning er problemer som smartby-teknologien lover å fikse. Målet er å gjøre livet i byen bedre, skal vi tro IBM.

– En smart by er en by som tilpasser seg dine behov, forklarer strategidirektør Espen Ramsbacher i IBM.

I forkant av fotball-VM i Rio de Janeiro bygget myndighetene i samarbeid med IBM opp en gigantisk kontrollsentral der alle byens etater er samlet. Her overvåkes kollektivtransport, menneskemengder og søppelbiler i sanntid. Kontrollsentralen kan koble seg opp på byens busser og ser hva som skjer i trafikken direkte. Byen har lenge slitt med stor kriminalitet. Bare antall drap begått av politimenn var på et tidspunkt flere titalls ganger høyere enn alle drap i Norge, enda befolkningsstørrelsen er sammenlignbar.

IBM

Espen Ramsbacher, strategidirektør i IBM, vil ha flere norske byer som kunder.

Foto: NRK

– Utrykningstiden for nødetatene har gått ned med 30 prosent, kriminaliteten har gått betydelig nedover og det er blitt en renere by.

Byen har sensorer som oppdager vond lukt, kameraer og lydsensorer. De har tilgang til værdata informasjon om trafikken. Basert på dataene og statistikk kan senteret forhindre naturkatastrofer og kriminelle handlinger.

Datamengden som er tilgjengelig på nettet vokser eksponesielt. I følge Ramsbacher er 90 prosent av all data produsert de siste to årene. Han mener norske byer må begynne å utnytte de enorme datamengdene.

– Det er betenkelig at Rio klarer å få opp en kontrollsentral der 32 etater samarbeider på en sømløs måte på ni måneder. Dette er utnyttelse av tingenes iInternett som gir enorme samfunngevinster og som norske myndigheter kunne ha gjort for lenge siden, sier Espen Ramsbacher.

I en smart by kan man analysere offentlig tilgjengelig data fra åpne profiler på sosiale medier.

Du kommer til å spare tid og du kommer antakeligvis til å spare masse penger.

Espen Otto Ramsbacher

– Så lenge du har en offentlig tilgjengelig facebookkonto eller legger ut en melding på Twitter kan vi kjøre såkalte sentimentanalyser hvor vi kan måle følelser hos mennesker i en situasjon og så kan gjøre tiltak for eksempel under katastrofer.

– Hva med personvernet?

– Vi har streng personvernlovgivning i Norge så vi er godt beskyttet, men vi er utsatt for farer. Det er ikke tvil om at data kan misbrukes og du har ikke kontroll på hva som skjer med informasjonen utenfor landets grenser. Det er hver menneskets ansvar å tenke seg om før man deler med andre.


Se Schrödingers katt spesial - Smart eller overvåket?