Hopp til innhold

PST vil samle stordata

PST ber om nye og kontroversielle verktøy i kampen mot terror. Målet er blant annet å avsløre mistenkelig oppførsel, men Datatilsynet advarer mot et massivt overvåkningssamfunn.

Benedicte Bjørnland

PST-sjef Benedicte Bjørnland frykter at sikkerhetstjenesten blir hengende etter hvis de ikke får nye virkemidler.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

I en debatt om terror og åpenhet på Nordisk juristmøte i dag ber PST-sjef Benedicte Bjørnland om en rekke virkemidler for å «vinne kampen mot terror».

Det mest kontroversielle forslaget er trolig PSTs ønske om å få hjemler til å samle inn, lagre og analysere stordata.

For begrepet stordata, eller «big data», kan sende kalde frysninger eller varme ilinger gjennom kroppen, etter hvem du spør. Hensikten med stordata er å bruke enorme datamengder til å lete etter mønstre og sammenhenger det ikke er mulig for et menneske å se.

– Jeg vil hevde at det for Norges del er et behov for å kunne anvende nye analyseteknologier for å kunne avdekke mønstre og trender, danne utgangspunkt for gode analyser og for å avsløre mistenkelig adferd hos enkeltindivider, skriver Bjørnland i et innlegg hun har forberedt til juristmøtet.

Ber om fire endringer

ISIL

Medlemmer i IS (Den islamske staten) poserer ved en grenseovergang i Irak. Over 50 nordmenn har reist til Syria for å krige og mange av dem er knyttet til IS.

Foto: Afp

Hvis PST får lov til å samle inn og analysere stordata, betyr det at personer som ikke hører hjemme i PSTs registre kan bli registrert der. Det kan eksempelvis være personer som er nevnt i sosiale medier eller blogger.

– Innhentingen av store mengder data vil følgelig inneholde opplysninger om personer, som i utgangspunktet ikke oppfyller de krav til formålsbestemthet, nødvendighet og relevant for behandling av opplysninger som i dag gjelder for sikkerhetstjenesten, skriver Bjørnland.

PST-sjefen frykter at sikkerhetstjenesten blir hengende etter hvis de ikke får nye virkemidler, og ber om fire endringer:

  • PST ønsker å bruke såkalt dataavlesning, som gir tilgang til kryptert informasjon.
  • PST ønsker at Norge skal innføre datalagringsdirektivet.
  • PST vil ha hjemler til å samle inn og lagre stordata.
  • PST vil myke opp taushetsplikten og vil ha mulighet til å kreve. opplysninger fra helsevesenet, skole og barnevern.

– Økt terrortrussel krever nye metoder

Bjørnland sier at et behov for nye virkemidler har meldt seg fordi terrortrusselen mot Norge har økt de siste årene.

Et ekstremt islamistisk miljø har vokst frem i Norge, og miljøet har fått kamptrening og ideologisk påfyll i Syria og Irak.

I tillegg blir internett brukt til både kommunikasjon og radikalisering i større grad enn tidligere. Mye skjer kryptert, skriver Bjørnland.

– Denne utviklingen har ført til at utbyttet av politiets kommunikasjonsavlytting og hemmelig ransaking fremstår som stadig mindre effektive metoder i dag enn hva de gjorde for noen år siden.

Om bruk av stordata skriver Bjørnland at det er en reell fare for at den nye metoden kan føre til at nordmenn blir mer forsiktig med hva de gjør på internett.

Bjørn Erik Thon

BETENKT: Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Det er en reell fare for at vissheten om at opplysninger kan behandles hos en politimyndighet kan legge bånd på den frie meningsutvekslingen.

Frykter massivt overvåkingssamfunn

For selv om stordata er gull verdt for etterretningstjenester, utfordrer det også personvernet.

I en rapport fra i fjor høst skriver Datatilsynet at stordata kan legge til rette for et massivt overvåkingssamfunn.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier til Klassekampen at sikkerhetsmyndighetene i USA ikke burde være noe forbilde for PST på dette området.

– Å sette hele samfunnet under etterforskning er noe ganske annet enn å undersøke begrunnede mistanker. Det blir som å fiske med snurpenot i stedet for harpun, sier Thon.

AKTUELT NÅ