Hevnen

NB! Dette er en av våre utvalgte saker fra arkivet.

Meldingen på Facebook var fra en hun ikke kjente. Mer rakk hun ikke å tenke før hun klikket. Så fylte bildet skjermen på laptopen. Et bilde hun ikke ante at var tatt. Av henne i en situasjon som hun trodde hun bare hadde delt med en annen person.

Nå kunne øyeblikket være delt med hvem som helst i verden.

Først følte hun seg helt tom. Så sinna og redd. Skikkelig redd.

– Jeg var redd for hva mer som kunne komme, hva han ville følge opp med. Hvor ville det her slutte? Jeg følte meg veldig liten. Han hadde kontrollen, sier «Cathrine».

Ofrene blottlagt

«Cathrine» er ikke hennes virkelige navn. Hun er redd for at ekskjæresten kan spre flere bilder. Ingen er heller dømt i saken. Dette er dermed Cathrines opplevelse av historien. Hun vil dele den for å støtte andre i samme situasjon.

Hevnporno kalles det, når noen deler intime bilder av deg mot din vilje.

Ofrene er ofte kvinner, gjerningsmennene gjerne ekskjærester eller tidligere ektefeller. I USA har nettsider som MyEx gjort det til en industri å dele bilder lastet opp av bitre ekser.

I april ble amerikanske Kevin Christopher Bollaert (27) dømt til 18 år i fengsel for utpressing og identitetstyveri. Han drev hevnpornonettstedet UGotPosted.

Der ble over 10.000 nakenbilder publisert. Ofrene ble blottlagt for hele verden, mange med fullt navn, adresse og profil på sosiale medier. Bildene kan bli det første en fremtidig arbeidsgiver får opp når han eller hun googler dem på internett.

Hvor stort problemet er i Norge, vet ingen. Men det rammer trolig mange.

– Spredning av ufrivillige bilder er et stort problem, enten man er blitt hacket eller har tatt dem selv og gitt dem til noen man har tillit til, sier Lena Reif, leder for seksjon for seksuallovbrudd i Kripos.

I juli ble en norsk mann i 40-årene dømt til seks måneders fengsel for hevnporno. Men anmeldelsene er få, ifølge Reif.

– Noen lar kanskje være å anmelde fordi de ikke vil provosere personen til å publisere flere bilder, eller at de ikke tror anmeldelsen vil føre frem, sier Reif.

Så da et nytt bilde dumpet ned i Facebook-postkassa hennes, måtte Cathrine ta et vanskelig valg: Skulle hun anmelde?

Skremmende

– Det var bilder jeg ikke hadde sett før, og det var veldig skremmende. Jeg tenkte at han garantert hadde flere som jeg ikke visste om. Jeg tenkte at «nå må jeg stoppe det, ellers kommer alt han har ut», sier Cathrine.

Hun er i begynnelsen av 20-årene og forteller med rolig stemme om det som skjedde. Cathrine møtte kjæresten sin på videregående. Han var en oppmerksom gutt som tok vare på henne. Men han var også sjalu og kunne bli fort sint.

Da hun fikk bildene en stund etter bruddet, var hun aldri i tvil om hvem de var fra.

Hun husker hvordan hun stormet inn på rommet etter å ha fått bildene, lå på senga og grein. Det tok lang tid før hun orket å ringe en venninne.

– Jeg tenkte at nå kommer jeg til å miste alle jeg har rundt meg, nå vil ingen ha meg, sier Cathrine, som tror bildene ble tatt i skjul med et mobilkamera.

Hun gikk til politiet.

– Å anmelde var skummelt, for jeg var redd for at han kunne finne på enda verre ting, sier Cathrine.

Men saken ble henlagt etter bevisets stilling, opplyser politiet. NRK kan ikke gå nærmere inn i detaljene fordi det kan bidra til å identifisere Cathrine.

At det kan være vanskelig å stoppe ufrivillig bildespredning, det vet amerikanske Charlotte Laws (55) alt om.

Internetts mest hatede mann

USA, 2012: Datteren til Charlotte Laws gråt da hun ringte moren sin. Den da 24-årige Kayla fortalte at e-posten og Facebook-kontoen hennes var hacket. Toppløse bilder som hun har tatt selv var publisert på nettsiden IsAnyOneUp. Nå sirkulerte de hos venner og kolleger.

Laws hadde aldri hørt om nettsiden, eller om Hunter Moore som sto bak.

Moore er mannen som gjorde nedverdigelse, hevn og sjikane til et levebrød. Hevnporno-nettsiden hans fikk han opptil 30 millioner treff på en måned, ifølge ham selv. Det ga ham tittelen «den mest hatede mannen på internett.»

Å få ned de relativt uskyldige bildene av Kayla viste seg nesten umulig. Det var ikke før Laws koblet inn FBI at Moore motvillig tok ned bildene.

– Det var hjerteskjærende å se henne ha det så vondt. Jeg skjønte også at hun ikke kunne kjempe for å få fjernet bildene selv, sier Laws til NRK.

Hun kaller hevnporno for «nettvoldtekt».

– De fleste ofrene oppfører seg som tradisjonelle voldtektsofre. De går inn i fosterposisjon, de vil gjemme seg på rommet og tar ned profilene sine på nettet, sier Laws.

Hun ga seg ikke. I to år samlet den tidligere privatetterforskeren og lokalpolitikeren bevis fra mer enn 40 hevnpornoofre, som hun ga FBI.

Motstanden fra Moores følgere var stor: Laws får stadig dødstrusler fra anonyme Twitter-kontoer, ifølge the Guardian.

I februar ble Moore dømt for identitetstyveri og hacking, og vil få mellom to til syv års fengsel.

Signaleffekt

Sammen med organisasjonen «Cyber civil rights initiative» jobber Charlotte Laws for et bedre lovverk. Så langt har 23 delstater i USA innført lover mot hevnporno. Andre land har gjort det samme, blant andre England, Israel og Canada.

Men Norge har ingen slik lov.

– Det fins lovhjemler man kan bruke, så i utgangspunktet mener jeg at et eget straffebud for hevnporno ikke er nødvendig, sier Sara Eline Grønvold, som er jurist og leder av Juridisk rådgivning for kvinner.

Samtidig kan hun se at en egen lovhjemmel mot hevnporno kan ha en signaleffekt.

– Spesielt siden mye av problemet handler om holdninger. Mange er antakelig redde for å anmelde fordi de frykter en moraliserende holdning fra omverdenen, sier Grønvold.

Varslet av venninne

En stund etter at Cathrine fikk de første bildene, varslet en venninne henne: Flere andre bilder var blitt delt med Cathrines venner i en gruppesamtale på Facebook.

Hun vet fortsatt ikke hvem av vennene som har sett bildene.

– Det er ikke sånt du har lyst til å spørre om, sier Cathrine.

Hun er glad for at hun anmeldte, selv om saken ble henlagt.

– Jeg vil at politiet skal få øynene opp. Dessuten ville jeg vise at jeg tør å gjøre noe med det. At jeg ikke vil bli hersa med. Men selvfølgelig ville jeg også at han skulle få straff, sier hun.

Selv har hun følgende råd til andre:

– Ikke del slike bilder. De aller fleste tror ikke at den de er sammen med skal gjøre noe sånt. Det er derfor man tar slike bilder, fordi du stoler på den personen, sier Cathrine.

Hun forteller at hun og ekskjæresten også delte intime bilder.

– Selv om det ikke var de bildene som kom ut, er det noe jeg angrer på i dag. I dag ser jeg ikke vitsen med å dele noe så intimt, det kan man heller ha når man er sammen, sier Cathrine.

Terror og kontroll

Samtidig blir det stadig vanligere å dele seksuelle bilder: En av tre norske ungdommer i alderen 14 til 17 år har delt seksuelle meldinger i form av bilder eller tekst, ifølge det europeiske forskningsprosjektet STIR .

– Mange av ungdommene ser delingen som en positiv del av en kjæresterelasjon, men man vet jo ikke hva som skjer om en måned eller et par år, sier Per Moum Hellevik.

Han er sosiolog ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, og en av de norske forskerne bak prosjektet.

Hellevik omtaler hevnporno som «digital vold». Han mener det har likhetstrekk med mye av det som kjennetegner annen partnervold: Terror, kontroll og maktmisbruk.

– Det er et overgrep som har alvorlige følger for mange. Det er bilder som delt i god tro og som kan dukke opp på hvilken som helst pornoside. Du kan måtte bære det med deg resten av livet, sier Hellevik.

Tabubelagt

Mange fortvilte ofre kontakter tjenesten Slettmeg.no, som hjelper folk å slette uønsket internettinnhold.

Hittil i år har Slettmeg.no fått inn 24 saker der en ekskjæreste har publisert uønskede bilder og videoer.

– Mange føler seg rettsløse, mange er sinte, mange føler at deres privatliv er krenket på det groveste, sier daglig leder Hans Marius Tessem.

Tessem mener det er viktig at man ikke skylder på offeret.

– Det er den som gjør noe galt som må tas. Et av de store problemene er at dette er tabubelagt. Vi får proppet ørene fulle av at vi aldri skal dele et nakenbilde, og så gjør vi det likevel. Da gjør vi oss sårbare. Men dette handler om noe man deler i et tillitsforhold med en kjæreste. Vi må kunne stole på hverandre, sier Tessem.

Sjekker i panikk

For Cathrine har opplevelsen satt spor. Hun har ikke fått noen ny kjæreste.

– Jeg synes det er vanskelig å stole på gutter og er veldig usikker på meg selv. Jeg har hatt små panikkanfall fordi jeg føler meg så utilpass. Før syntes jeg bare det var gøy å få oppmerksomhet av gutter og hadde ikke noen problemer med å stole på folk. Jeg så det beste i alle, sier hun.

Hvor bildene kan være publisert, vet hun lite om. Hun vet at det finnes nettsteder der slike bilder av norske jenter deles, men har ikke villet sjekke.

Daglig går hun inn på Facebook for å se om det har vært noen aktivitet på gruppesamtalen der bildene ligger.

– Jeg har panikk og driver og sjekker hele tida, sier Cathrine.

Etter at hun rapporterte bildene til Facebook, ble en av de falske profilene som hadde postet dem avsluttet.

– Men han har jo fortsatt bildene. Og de meldingene er fortsatt på Facebook. De bildene forsvinner ikke, sier Cathrine.

• Les mer: To menn tiltalt for å spre hackede Snapchat-bilder
• Les mer: – Herregud, hvor mange er det som har bildene mine?