15 prosent av Norges befolkning er plaget av trafikkstøy. Blant de 725.000 nordmennene som sliter med bråket, er søvnforstyrrelser det største problemet.
For første gang er det nå påvist hva trafikkstøy faktisk betyr for folkehelsa.
En beregning gjennomført av Verdens helseorganisasjon (WHO) dokumenterer det som allerede er velkjent men ikke tallfestet tidligere: støy fra bilene er helseskadelig.
Ifølge WHO går hele én million friske leveår tapt i Vest-Europa hvert år på grunn av bråk fra biltrafikken. Minst 60.000 av disse leveårene er en direkte følge av hjerte- og karsykdommer.
Klima- og forurensningsdirektoratet ( ) har nå bedt Folkehelseinstituttet ( ) gjennomføre en tilsvarende beregning av omfanget av helseplager relatert til trafikkstøy i Norge.
LES OGSÅ:
- Historisk
Forsker Gunn Marit Aasvang i FHI mener rapporten fra Verdens helseorganisasjon er historisk.
- Det er første gang WHO tallfester helseskader fra trafikkstøy. WHO legger til grunn at trafikkstøyen også gir somatiske plager, som hjerte- og karsykdommer, sier hun.
Bråk fra trafikken er et stort problem både på dagtid og om natta. Så mange som en av tre er plaget på dagtid, mens for en av fem som plages i Europa er støyen et så stort problem at de får avbrutt nattesøvnen.
- Vi har grunn til å tro at det er en sammenheng mellom støyplager, avbrutt nattesøvn og hjerteproblemer, sier Aasvang.
- Dersom vi får kartlagt hvilke helseskader og hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av trafikkstøy i Norge, vil det kunne bidra til at vi blir mer treffsikre i arbeidet med tiltak og virkemidler for å redusere trafikkstøy, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
LES OGSÅ:
Valget av dekk har stor betydning for støynivået.
Foto: Owesen, Paul / ScanpixDekk og veibane
er enig. - For politikerne blir det mye lettere å gjennomføre tiltak når det kan påvises hva helseskadene faktisk koster. Derfor er WHO-rapporten viktig, sier foreningens rådgiver Pål Jensen til NRK.no.
Han mener kombinasjonen av mer støysvake dekk og støysvake veibaner bør bli ett av de viktigste tiltakene for å redusere det store omfanget av støyrelaterte helseplager fra biltrafikken.
- Å fjerne gjennomgangstrafikk fra utsatte boligstrøk, og å grave trafikken ned i tunneler, er mer velkjente løsninger. Effektiv støyreduksjon fra trafikken kan bare skje i en kombinasjon av flere tiltak, sier Jensen.
LES OGSÅ:
Høyhastighetsdekk
Jensen mener det er et paradoks at mange nye biler i teorien kan kjøre i hastigheter på 200 km/t eller høyere.
- Bilene leveres ofte med støyende høyhastighetsdekk, selv om stort sett hele Europa har maksimale fartsgrenser på 130 km/t. Dette er en viktig del av støyproblemet. Det er fullt mulig å påby mer støysvake dekk og lavere fartsgrenser hvis den politiske viljen er tilstede, sier han.
Støyforeningen etterlyser også en mer aktiv sykkelpolitikk i Norge. Mens for eksempel 30 prosent av antall reiser i København skjer på sykkel, er andelen i Oslo og gjennomsnittet ellers i Norge nede i fire – fem prosent.
- Stortingets mål er å øke sykkelbruken til åtte prosent. Det er en alt for defensiv holdning både når det gjelder støy og folkehelse generelt, sier Pål Jensen.
Godstransport
Han slår også et slag for mer godstransport på jernbane og skip i stedet for langs landeveien.
- Ett av problemene med den tunge biltrafikken er lavfrekvent støy og rystelser. Dette er en undervurdert faktor i arbeidet for støyreduksjon, sier han.
Nye EU-regler
EU skal snart innføre nye regler for støy fra kjøretøyer. EU-kommisjonen skal etter planen legge fram et forslag til nye støyregler i juni. Disse skal avløse de gamle støykravene fra 1992.
- Det har til nå ikke vært noe press fra europeiske miljømyndigheter for å få skjerpet støykrav til kjøretøy. Funnene fra WHO vil forhåpentligvis bidra til å endre på det, sier Klif-direktør Ellen Hambro.
I likhet med Norsk forening mot støy mener hun at legging av støysvake veidekker på norske veier, lavere fartsgrenser og tiltak for økt salg av støyreduserende bildekk og kjøretøy er noen av tiltakene som kan bli aktuelt i tida framover.
- Flere tiltak må på plass dersom vi skal nå de nasjonale målene for støyreduksjon, sier hun.
Regjeringens mål er at støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til nivået ved årtusenskiftet.
- LES OGSÅ:
