Hopp til innhold

Kritisk til smarttelefon-apper som skal stille kreftdiagnose

Norge er i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft og andre typer hudkreft. Nå frykter hudlege Tore Morken at «hudkreft-apper» skal erstatte det ordinære legebesøket.

Illustrasjonsfoto smarttelefon

I fjor hadde App Store hele 20 milliarder nedlastinger. Over 40.000 helse-apper er lastet ned 270 millioner ganger.

Foto: Erlend Aas / SCANPIX

Nylig annonserte Apple at applikasjonsbutikken deres, App Store, hadde hele 20 milliarder nedlastede apper i fjor. Både nettbrett og smarttelefoner er snart allemannseie og nytte-apper som er lett tilgjengelig og som gjør hverdagen enklere, er blant de mest populære.

I dag finnes det over 40.000 helse-apper som er lastet ned 270 millioner ganger. Blant dem er applikasjoner som skal kunne påvise kreft i føflekker. Hudlege Tore Morken ved Bergen Hudlegeklinikk stiller spørsmål ved nøyaktigheten til slike apper.

– Det vil være skjebnesvangert om en feilaktig godartet app-diagnose fører til at personen får en forsinket kreftdiagnose, sier han til NRK.no.

Uforsvarlig dårlig

Forskere ved Universitetet i Pittsburgh har evaluert fire smarttelefon-apper som skal kunne avgjøre om det er kreft i føflekker, også kalt malignt melanom. Studien ble nylig publisert på nett av JAMA Dermatology, og analyserte bilder av 188 føflekker ved hjelp av disse fire appene. 60 av dem hadde påvist kreft og var evaluert av en hudlege på forhånd.

Tre av appene bruker algoritmer i sine analyser mens den siste, som også hadde best resultater, går ut på at appen sender et bilde av føflekken til en hudlege som da gir sin dom. Morken mener studien gir et kritisk bilde av disse appene.

– Sannsynligheten for å oppdage føflekkreft er 6 til 70 prosent ved de tre appene som ikke krevde dermatologisk vurdering av bildene, altså uforsvarlig dårlig. Selv ved den beste av disse appene vil minst 3 av 10 personer med føflekkreft etter dette feilaktig tro de er friske, sier Morken.

– Den fjerde appen, der en dermatolog vurderte bildene, var mye bedre. Den hadde til sammenligning 98 prosent sannsynlighet for å oppdage føflekkreft, noe som egentlig er ganske bra, sier han.

Likevel mener han at denne appen har sine mangler.

– Sannsynligheten for at denne appens svar «kreft» er sann er 48 prosent og sannsynligheten for at svaret «godartet» er sann er 97 prosent. Men man må jo også tenke på at undersøkelsen ble gjort under optimale fotoforhold, sier han og spør:

– Er det like bra resultat når bildet blir tatt hjemme i stuen i lampelys?

Må kvalitetssikres

Morken legger ikke skjul på at slike apper også kan ha positive sider, men etterlyser et godkjenningssystem for disse appene.

Han understreker at en diagnose må stilles av en kvalifisert lege, og at konsultasjon med lege ved spørsmål om hudkreft er uansett er nødvendig.

– En applikasjon som ikke sender bilde til hudlege kan ikke brukes i diagnostikk, men kun til eventuell informasjon om føflekker. En applikasjon som tar bilde som blir sendt til hudlege kan fremskynde melanomdiagnose, men den kan ikke utelukke kreft, sier Morken.

Falsk trygghet

Anne Lise Ryel

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel anbefaler først og fremst at du går til legen for undersøkelse dersom du har merket forandringer i en eller flere føflekker.

Foto: Ann Kristin Engebakken

Generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel mener det må forskes mer for å finne ut hvor effektive de ulike appene er. En app kan gi falsk trygghet, og hun er enig med Morken i at de ikke erstatter et legebesøk.

– Hvis formålet med en app for eksempel er å gi en påminnelse om å sjekke føflekkene dine og å gå til lege hvis du oppdager hudforandringer, kan det være positivt. Men det er stor forskjell på dette og en app som skal gi en diagnose, sier hun til NRK.no.

Hun viser til en pågående studie ved Sahlgrenska sykehus i Gøteborg, der man tar bilde av føflekker og sender videre til hudleger for vurdering. iDoc24 finnes blant annet som app, og som navnet kanskje tilsier får du svar allerede etter 24 timer, mot betaling.

– Det vil være interessant å følge med på resultatene av dette arbeidet, sier Ryel.

Ifølge juridisk rådgiver i Forbrukerombudet Sara Holthe Jaklin er det en utvikling at apper brukes til informasjonsinnhenting på mange ulike områder. Hun synes det er viktig at eventuelle begrensninger blir tydeliggjort for brukeren.

– I utgangspunktet er det jo fint at man kan få informasjon også om egen helse så lenge informasjonen om appenes begrensninger kommer tydelig fram, sier Jaklin til NRK.no.

(Saken fortsetter etter bildene)

iDoc24

Applikasjonen iDoc24 tilbyr en vurdering av blant annet utslett, kjønnssykdommer og mulig føflekkreft. I appens vilkår og betingelser kommer det tydelig frem både at appen ikke kan erstatte et legebesøk, at den ikke stiller diagnose. I tillegg påpekes det at informasjonen fra appen er veiledende og skal fungere som et supplement til nettsøk for medisinsk informasjon.

Foto: Skjermdump

iDoc24-funksjoner

Slik fungerer iDoc24. F.v.: Første meny med informasjon, undersøkelse og oppbevaring. Midten: Instruksjoner til hvordan du tar bildene. F.h.: Utfyllende informasjon om deg og problemområdet.

Foto: Skjermdump

Bør sees i sammenheng

Det nærmeste vi kommer noe lignende i Norge er Boots apoteks føflekkskanning, et tilbud de lanserte som et pilotprosjekt høsten 2010. Det fungerer litt på samme måte som den svenske appen.

På apoteket får du tatt et dybdebilde ved hjelp av teknologien SiaScopi. Den bruker en spesiell lysteknologi som gir informasjon to millimeter ned i huden. Bildet sendes deretter til en hudlege for analyse. Ryel anbefaler likevel at merkbare forandringer i en føflekk først og fremst bør undersøkes av en hudlege.

– Hudleger er opptatt av at en føflekk bør ses sammen med resten av føflekkene til personen. Da er det lettere å oppdage de som skiller seg ut, sier hun.

Føflekkskanningen er en lavterskel helsetjeneste som Boots apotek tilbyr i samarbeid med selskapet ScreenCancer. Da tilbudet først kom på markedet fikk de kritikk fra flere hold. Kritikken gikk blant annet ut på at ansatte på apotek ikke er trent til å vurdere føflekker. Andre mente også at et apotek ikke var arena for en slik type tjeneste. Den norske legeforening var blant skeptikerne.

Kritikk kan være konstruktivt og er noe vi tar på alvor. I ettertid er det også gitt faglig støtte til metoden. Vi har fått veldig god tilbakemelding fra kundene våre som synes det er supert å få skannet føflekker i apotek. Det er viktig for oss å understreke at de sertifiserte ansatte hos Boots kun tar bilder av mistenkelige føflekker. De skal ikke vurdere føflekken, men anbefale å kontakte lege dersom det er snakk om flere føflekker, sier Kjersti Garstad i Boots apotek til NRK.no.

– Kunden får tilbakemelding innen en til to uker. Trenger han eller hun videre oppfølging blir vedkommende kontaktet av lege per telefon, sier hun.

Foreløpig leveres tjenesten i 50 av kjedens 150 apotek. Siden høsten 2010 har de skannet i underkant av 6000 føflekker og har så langt oppdaget i overkant av 60 krefttilfeller. Garstad mener tallene sier noe om at tjenesten er god.

– At vi er med og redder liv, gir oss motivasjon til å fortsette å utvikle denne tjenesten. Den bidrar til at flere blir bevisste på å sjekke seg, nettopp fordi det er så tilgjengelig, sier hun.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)