Gir tenåringen opp idretten for lett?

– De siste 15 årene har prosentandelen gått ned for de som trener og konkurrerer i alle grener i alderen 8 til 24 år. Det gjelder særlig ungdom i 14 og 15-årsalderen når spesialiseringene begynner for fullt, sier Gunnar Breivik, professor i samfunnsvitenskapelig fag ved Norges idrettshøyskole (NIH) til NRK.no.

LES OGSÅ: Fotball for dyrt - mange slutter

Involver ungdommen

Når barna er små, tolererer de mye føringer på hva de skal gjøre fra voksne.

Men når de kommer i tenårene finner de gjerne ut at det er enkelte ting de ikke gidder.

– De må involveres mye mer i den idretten de holder på med, både i forhold til målsetting, hva de skal delta på og hvordan det skal legges opp, sier Yngvar Ommundsen, professor i idretts- og helsepsykologi ved NIH til NRK.no.

Mange trenere kan nok i større grad involvere ungdommene.

– Spør dem hva det er som gjør at det er gøy på trening og hva de vil gjøre mer av. Det er også lurt å snakke om hvordan de forholder seg til hverandre utenom treningstid, foreslår den tidligere håndballproffspilleren Susann Goksør Bjerkheim.

LES OGSÅ: Aktive barn gjør det best på skolen

Trivsel fremfor prestasjon

Yngvar Ommundsen mener også at konkurranseaspektet bør dempes.

– Vi må forsøke å beholde allsidigheten og leken i idretten lengst mulig, sier han.

Han forklarer videre at barna fanges opp av idretten i yngre alder enn før, og de har mindre «leketid mellom husene» enn tidligere.

– Derfor trenger de allsidig motorisk stimulering før de begir seg ut i den konkurranse- og prestasjonsorienterte idretten. Bredt anlagt motorisk ferdighet er grunnlaget for å føle at de mestrer spesifikke aktiviteter senere, og for å bevare motivasjonen for å være med. Dette må idrettsbevegelsen ta inn over seg, understreker han.

Foreldrene bør også være opptatt av at ungene generelt er i fysisk aktivitet, og ikke legge så mye vekt på hva de presterer innenfor den idretten de har valgt seg ut.

– Når de kommer hjem fra en kamp eller et renn, er det viktig at de blir spurt om de hadde det gøy. Ikke om de vant, hvor mange mål det ble og hvilken plassering de fikk. Foreldrene må vise at de bryr seg om barna har det gøy på trening, og ikke hvor flinke de var, oppfordrer han.

– Idrettsalgene må tenke nytt. Vi må få idrettslag som premieres for masseaktivitet, ikke trenere som bare jobber frem to utøvere, legger Gunnar Breivik til.

Han mener det må være fokus på å få med mange, og skape aktivitet for mange. Det må legges vekt på idrettsanlegg som kan brukes av mange, ikke konkurranseanlegg til bare noen få.

– I tillegg burde idretten og skolene samarbeide. Idrettsanleggene bør bygges i tilknytning til skolene slik at de også kan brukes i skoletiden. Det må tenkes nytt både på organisering og innhold, tror han.

LES OGSÅ: - Mange har det for travelt med å bli gode i idrett

Alle bør ha en utfordring

I ungdomsårene toppes gjerne lagene.

– De flinkeste får ambisjoner. Mange barn og unge vil drive med idrett fordi de har det gøy sammen med venner, ikke nødvendigvis for å konkurrere, presiserer Breivik.

Goksør Bjerkheim mener topping av laget er en balansegang, og mye opp til treneren.

– Jeg ser allerede på de åtteåringene vi trener at det er veldig forskjellige ambisjoner med å være med. Hvis alle skal oppleve at de mestrer bør spilletid og posisjon variere, sier hun.

Det må tilrettelegges for alle, både de flinkeste og de litt mindre flinke. La de beste spille på et eldre lag noen ganger, da vil de erfare hvordan det er å ikke være best lenger, og kanskje til og med sitte på benken av og til.

– Jeg fikk selv erfare å sitte på benken da jeg spilte på et eldre lag. Da ble jeg rausere med de som ikke var så flinke på mitt lag. Men du får også sportslige utfordringer og nye erfaringen ved å spille med de eldre, forteller hun videre.

Trenere bør sørge for at alle har en oppgave, som de får ros for når de får til.

LES OGSÅ: Madeleine (16) er så god at hun må ha en egen premiebod

Alle må gjøre noe

Og når barna først har valgt seg en idrett, bør de prøve den ut en stund før de gir seg.

– De kan ikke bare løpe fra det ene til det andre og prøve en ny aktivitet hver uke, legger Ommundsen til.

Foreldre og trenere bør være støttende i perioder der ungdommen kan ha det vanskelig. Og vil ungdommen slutte, er det en avgjørelse som ikke bør tas over natten.

– I vårt hus skal alle drive med en eller annen form for aktivitet, om det er fotball ski, bandy eller turn spiller ingen rolle. Jeg har tro på at det er bra både for kroppen og utviklingen av hjernen – vi kan jo ikke bli dovendyr, sier Susann Goksør Bjerkheim.

Som foreldre er det også en økonomisk bit knyttet til det å slutte hele tiden.

– Når mine barn ikke lenger vil på turntrening, minner jeg dem på at det er noe de har ønsket seg lenge, som vi har betalt for. Jeg forklarer at de får fullføre denne sesongen og gjøre opp status etter det, eksemplifiserer hun.

Men det er selvfølgelig viktig at foreldrene kjenner på det sammen med barna.

– Er det helt krise og ikke bidrar til noe positivt, er det kanskje ikke noe poeng å fortsette med akkurat den aktiviteten, avslutter hun.

LES OGSÅ: Frarøver barna viktig erfaring