I et brev til The Economist skriver matematiker Nick Trefethen ved Universitetet i Oxford følgende:
«BMI-en du stoler på at skal vise overvekt har i dag en bisarr utregning. Vi lever i en tredimensjonal verden, og likevel regner man ut BMI ved å dele vekten på høyden opphøyd i annen. Formelen ble funnet opp på 1840-tallet, før kalkulatoren, når en formel måtte være veldig enkel for å kunne brukes. Som en konsekvens av denne feilaktige utregningsmetoden tror millioner av lave mennesker at de er tynnere enn det de er, mens millioner av høye mennesker tror de er tykkere enn det de egentlig er.»
Formelen vi har brukt til utregning av BMI, altså kroppsmasseindeks, er vekt i kilo delt på høyde i meter opphøyd i annen: 60/1,682.
Trefethen har nå foreslått en ny formel som han mener kan regne ut BMI på en mer nøyaktig måte. Den er vekt i kilo ganget med 1,3 delt på høyde i meter opphøyd i 2,5: 1,3x60/1,682,5.
Resultatene vil dermed gi høye personer et verdipoeng i minus, mens lave personer vil få et verdipoeng ekstra.
(Kalkulatoren virker ikke i mobilversjon)
Regn ut din nye BMI her:
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
(Usikker på hva tallene betyr? Se faktaboksen oppe til høyre.)
- Les også:
Er mer nyansert
Ernæringsfysiolog Lise von Krogh mener utregning av BMI kan brukes som pekepinn, men at det er viktig å huske på at den kun er et estimat og ikke virkeligheten.
– Du må i tillegg bruke sunn fornuft og se på deg selv. Det må aldri være et mål å være tynn, det trenger ikke nødvendigvis bety at man er sunn. Kroppssammensetning og fysisk helse er viktigere for helsen enn vekten for de fleste av oss, sier hun til NRK.no.
- Les også:
Hun tror den nye formelen kan bli litt for komplisert for folk i farten. I tillegg gir det et begrenset utslag hos de fleste.
– Det som er bra med dagens BMI-utregning er at for eksempel en profesjonsutøver kan gjøre en kjapp utregning. Formelen er lett å huske. Den nye formelen som er foreslått kan være vanskeligere å huske, men er samtidig mer nyansert med tanke på resultatene. Hvis man derimot ligger gjennomsnittlig i høyde og vekt vil ikke den nye utregningen vise så mye forskjell, sier von Krogh.
- Les også:
«Puls»-trener Yngvar Andersen er også usikker på om den foreslåtte formelen vil gjøre noen stor forskjell.
Tidligere har dagens formel for utregning av BMI blitt kritisert for at den gir en misvisende indikator for dem som er svært muskuløse eller veltrente. Hos de fleste gir utregningen BMI-verdien overvektig.
– BMI-en er bedre egnet til å bruke som et grunnlag for rådgiving mot eller å vurdere helsen i en gruppe enn på individnivå. Hos enkeltpersoner er det mer som spiller inn, for eksempel muskelmasse, sier von Krogh.
Bedre å ta midjemål
von Krogh bruker også andre formler i jobben som ernæringsfysiolog. Hun har sett at nye formler kan gi bedre estimat. Likevel mener hun at selv om den forslåtte utregningen av BMI tar mer hensyn til høyden, sier den fortsatt lite om kroppssammensetning som for eksempel muskelmasse.
– BMI-en sier ingenting om hvordan fettet fordeles på kroppen i motsetning til midjemålet. I tillegg er magefettet farligst. Blant annet fordi det påvirker stoffskiftet og er i kontakt med viktige indre organer, sier von Krogh.
Derfor mener hun at BMI-en gir en sikrere indikator dersom man kombinerer den med personens midjemål. Midjemål alene er trolig en bedre indikator på helse- og kroppssammensetning enn BMI.
- Les også: