16 år gamle Kaja er døv, men hører via et implantat under huden. Døveforbundet er ikke lenger skeptiske til operasjonen, men frykter at oppfølgingen er for dårlig.
Under huden bak ørene har Kaja Stavik operert inn to fremmedlegemer. Hun var blant de hundre første i Norge som fikk operert inn et såkalt cochleaimplantat.
Her er Kaja tre år gammel, i 2000. Det var da hun ble operert første gang.
Foto: Privat
Som de fleste 16-åringer er Kaja Stavik glad i å "Skype" med venner. Men hun må være mer oppmerksom og lydhør enn sine jevnaldrende.
– Jeg kjenner det godt, det buler litt ut på huden, sier hun til NRK Puls.
Kaja kjenner bak ørene. Under huden har hun operert inn to fremmedlegemer. Hun var blant de hundre første i Norge som fikk operert inn et såkalt cochleaimplantat. Operasjonen gjør det mulig for døve og sterkt hørselshemmede å oppfatte lyd og utvikle tale.
I Norge har mer enn tusen pasienter fått sjansen. Første pasient ut var en voksen i 1986.
Kaja Stavik, 16 år har såkalt kunstig hørsel.
Foto: Line Hødnebø / NRK
Kaja Stavik og venninnen Emilie Rebekka Pinås.
Foto: Line Hødnebø / NRK
Kaja var bare tre år gammel da hun ble operert første gang i 2000. Sju år senere opererte hun det andre øret. I dag er hun fortsatt fysisk døv når hun legger fra seg apparatet og skal sove.
– Da vi fikk denne sjansen var vi ikke i tvil. Vi valgte operasjon slik at Kaja selv kan bestemme om hun vil høre eller ikke. Hadde vi ventet ville det vært for sent å ta det valget, forteller mamma Hege Hostad til NRK Puls.
Et tverrfaglig team av leger, audiopedagoger og audiografer ved Rikshospitalet måtte utrede Kaja først. Hun måtte vente nesten et år før den første operasjonen, og da var hun nesten 3 år.
– Det var egentlig i seneste laget, sier hun. Jo tidligere barn opereres jo bedre for språkutviklingen.
I dag utføres operasjonen så tidlig som mulig, helst i 1-årsalderen for at språket skal bli best mulig, ifølge CI-teamet på Rikshospitalet.
Kaja er en glad 16-åring. Hun lytter og prater. Hvis noen snakker for fort, eller utydelig, leser hun på munnen. I ny og ne skjer det misforståelser.
Uttalen avslører hørselshemmingen, men hun gjør seg forstått. Og hun trives blant vennene med normal hørsel.
– Hvis vi skyper om kvelden og Kaja blir lei, så logger hun bare ut ved å legge fra seg høreapparatet, og da er hun borte, ler bestevenninnen Emilie Rebekka Pinås.
Kaja går i tiende klasse på Gressvik ungdomsskole, og her er skolen forpliktet til å ta hensyn til hennes handikap.
Klassen er mindre, det er støydemping i rommet og alle må snakke i en mikrofon, så Kaja får med seg undervisningen. Men når klassen er på tur eller har gymnastikk kan lydnivået være en stor utfordring.
– Støy kan forstyrre, men i hverdagen går det fint i butikker og på kafé. Jeg hører det aller meste, sier Kaja og smiler.
Kaja har gruppearbeid i klassen.
Foto: Line Hødnebø / NRK
Oppfølgingen er for dårlig
Norges Døveforbund var svært kritiske da Rikshospitalet begynte med CI-operasjoner. Men i dag er holdningen en annen.
– Vi visste ikke nok om effektene av en slik operasjon, sier generalsekretær i Norges Døveforbund, Bjørn A. Kristiansen, til NRK Puls.
Nå er Døveforbundet opptatt av at oppfølgingen av må være bra nok.
– Barna som får operasjon må få et godt nok tilbud, både til logoped og til tegnspråkundervisning i barnehagen og på skolen, sier han.
Han påpeker at døve aldri vil få en normal hørsel, derfor er språkopplæringen så viktig. Han er redd det er store mørketall på barn som ikke får en god nok oppfølging der de bor.
– Vi får en del bekymringsmeldinger fra foreldre som mener barna ikke får den tegnspråkopplæringen de har krav på, og det er bekymringsverdig, sier Kristiansen.
Han etterlyser mer kompetanse og kunnskap om cochleaimplantasjon i det offentlige, slik at alle barn får et best mulig språk.
Til høsten skal Kaja begynne på videregående skole i Drammen sammen med andre hørselshemmede elever. Hun bruker mye av fritiden sin på å tegne og male, og har en plan for framtiden.
Kaja går i tiende klasse på Gressvik ungdomsskole, og her er skolen forpliktet til å ta hensyn til hennes handikap.
Foto: Line Hødnebø / NRK
– Jeg vil gjerne gjøre noe kreativt, noe jeg liker. Jeg drømmer om å bli webdesigner eller arkitekt, forteller hun.
En stolt mamma mener hun kan bli hva hun vil, bortsett fra telefonselger. Hun oppsummerer barndomsårene til Kaja som strevsomme, men givende.
– Det har vært krevende, mest for Kaja, med to operasjoner, mye oppfølging og testing, men vi angrer ikke et øyeblikk, sier Hege Hostad.
Og Kaja nikker og smiler.
Mer om Kaja og operasjonen kan du se på NRK Puls i kveld.
