– Å ha ADHD kan være som å se på 20 tv-kanaler samtidig, sier Øyfrid Moen.
Foto: Høgskolen i GjøvikMange norske barn sliter med uro og konsentrasjonsvansker. Mellom tre og fem prosent av norske barn har diagnosen ADHD.
Norge har et høyere forbruk av medisiner enn barn i våre naboland.
Ifølge Reseptregisteret fra 2005 fikk 11 000 barn under 18 år medisiner. Det er 12–15 åringene som medisineres mest. Medisineringen av ADHD-barn har i mange år vært omdiskutert.
– Mange foreldre får høre at de ødelegger barnet sitt ved å dope det ned. Men de fleste jeg har intervjuet sier at medisinene hjelper dem i å fokusere på de oppgavene de skal gjøre og ikke alle andre inntrykk, sier doktorgradsstipendiat Øyfrid Moen ved Høgskolen i Gjøvik, til NRK.no.
I USA får nesten én av ti skolebarn medisiner mot ADHD (9%). I Frankrike er får langt færre barn medisiner. Bare en halv prosent av franske skolebarn får ritalin eller andre medikamenter, ifølge tidsskriftet Psychology Today.
- Se dokumentaren:
– Som å se på 20 tv-kanaler
Den store forskjellen mellom landene har primært med hvordan ADHD-diagnosen stilles, men kan også ha sammenheng med kosthold og oppdragelse.
– Å ha ADHD kan være som å se på tjue tv-kanaler samtidig, sier Øyfrid Moen.
Hun forsker på dagliglivet i familier med barn med ADHD. Mange barn forteller at de har få venner, og at de sliter med å forstå og bli forstått av omgivelsene. Foreldrene blir ofte mistrodd av familie, venner og lærere.
"Det er hun med de umulige ungene", er gjerne folks oppfatning.
– Vi må huske på at de som får diagnosen har så store vansker at det går ut over dagliglivet. Mange sliter med dårlig impulskontroll, sinne og konsentrasjon, sier Moen.
- LES OGSÅ:
Til beste for barnet?
I hver norske skoleklasse er det minst én elev med ADHD. Men ikke alle skoler er like flinke til å håndtere utfordringene.
– Mange foreldre jeg har snakket med opplever at de ikke blir tatt seriøst av lærerne og de etterspør mer kompetanse. De føler de ikke blir trodd av skolen når de forteller hvordan de strever med oppdragelsen av barnet, sier Moen.
Hun mener det er store forskjeller på hva kommunene og skolene tilbyr av tiltak og faglig og sosial hjelp.
– Men hvorfor trenger disse urolige barna en diagnose?
– Det utløser en del ressurser, i teorien. Skolen skal bistå med tiltak og kommunen og spesialisthelsetjenesten skal hjelpe med terapi eller veilede foreldrene i oppdragerrollen.
Men forskeren forteller om mange foreldre som kjemper mot systemet.
– De fleste barn med ADHD er kreative og innovative, men energien som bobler må brukes konstruktivt med kyndig hjelp fra både foreldrene, lærerne og helsepersonellet, sier doktorgradsstipendiat Moen. Hvor du bor er ofte avgjørende for hjelpen du får.
En undersøkelse Sintef gjorde i 2004 viser at helsesøster i mange tilfeller er den første som oppsøkes når foreldrene trenger hjelp. Moen har i egen studie funnet at helsesøstres oppfatning om egen rolle knyttet til familier med barn med ADHD er svært ulik, noen involverer seg – andre ikke.
I en del tilfeller henvises barnet videre, av helsesøster sammen med lege, til barne- og ungdomspsykiatrien, men helsesøster får sjelden noe informasjon tilbake. Undersøkelsen konkluderer med at mange savner et bedre tverrfaglig samarbeid for å ivareta familier der barn har ADHD.
– Å få til en kunnskapsutveksling til beste for barnet og familien er helt essensielt, sier Øyfrid Moen.
- LES OGSÅ:
Mer disiplin og sunnere mat
Amerikanske barnepsykiatere regner ADHD som en biologisk sykdom, med biologiske årsaker. Barna får behandling med sentralstimulerende midler som Ritalin (metylfenidat) eller Adderall (dekstroamfetamin/amfetamin).
I Frankrike knyttes ADHD mer til miljø og psykologiske årsaker. De franske legene prøver å finne de psykososiale årsaker til adferdsproblemene. Legene er mer er opptatt av hva barna spiser og ser sammenhenger mellom maten og adferden, skriver den amerikanske familieterapeuten Marilyn Wedge i Psychology Today.
Hun er opptatt av hvordan den franske oppdragelsen og kostholdet setter bremser på medisineringen.
– Franskmenn har mer disiplin på barna og tydeligere grensesetting enn for eksempel USA. Og kostholdet er sunnere.
Wedge er kritisk til amerikanske leger, og mener de i for stor grad stiller ADHD-diagnose på det hun mener er normal barneadferd.
Franske leger har også en annen måte å klassifisere diagnosen ADHD på enn amerikanerne. Wedge mener franskmenn er mer opptatt av å se hva som ligger bak symptomene, som for eksempel matallergier.
- LES OGSÅ:
Stabilitet er viktig
Doktorgradsstipendiat Øyfrid Moen sier kulturforskjellene er interessante.
– Det er ganske store forskjeller her hjemme også. Noen mener for mange får ADHD-diagnosen. Og både antall og tiltak varierer fra fylke til fylke. Flere barn i Hedmark og Finnmark medisineres sammenliknet med andre steder i landet.
Urolige barn trenger struktur og et stabilt familieliv. Moen mener det viktigste er at familier får hjelp på et tidlig tidspunkt – før problemene blir for store.
– En diagnose er ikke svaret på alt. Men i dag er det ofte nødvendig for å få adekvat hjelp, påpeker hun.
Ullevål sykehus og Folkehelseinstituttet er i gang med et forskningsprosjekt som startet i 2007, og som ferdigstilles i 2016. Her følges det samme barnekullet over tid for å få flere svar på gåten om ADHD.
- LES OGSÅ:
