Innvandrere blir utstøtt av eget homomiljø

«Åpne rom, lukkede rom: LHBT-personer med etnisk minoritetsbakgrunn» er en rapport som legges frem i morgen på konferansen «LHBT: Status 2013». Formålet er å utdype og utvide kunnskapen om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) med etnisk minoritetsbakgrunn.

Direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald, mener en slik rapport er viktig.

– Forskningsrapporten viser blant annet at innvandrere sliter oftere enn andre, og at de føler seg ensomme. Flere av informantene har opplevd fysisk eller psykisk vold, og sliter med ettervirkninger knyttet det til å ha en annen seksualitet enn andre. Det er viktig å kartlegge bedre og forstå hva som ligger bak, sier Trommald til NRK.no.

Det finnes kun én tidligere forskningsrapport om lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn. Rapporten som nå legges frem tar for seg også transpersoner med innvandringsbakgrunn, noe som ikke er gjort tidligere. Den er forfattet av Olav Elgvin, Kristine Bue og Arne Backer Grønningsæter.

• Les også: Mange bifile sliter i Norge

– Bekrefter det vi trodde

Grunnlaget for rapporten NRK.no har fått tilgang til er 26 kvalitative dybdeintervjuer med LHBT-personer – fire somaliere, seks latinamerikanere, seks pakistanere, seks arabere, en iraner, en etiopier, en sørøst-asiat og en fra Balkan. Av disse var fem transpersoner, fire lesbiske kvinner, tre bifile kvinner, en udefinert kvinne og 13 homofile menn.

– Dette er en kvalitativ analyse, og vi kan ikke på bakgrunn av denne si noe om alle. Men den gir oss mer dybdekunnskap om hvordan det oppleves å ha annen seksuell orientering og identitetsutfordringer knyttet til det, samtidig som de har en annen etnisk bakgrunn, sier Trommald.

• Se høyrespalten for mer informasjon om rapporten

Rapporten skildrer i stor grad deler av historiene til de ulike deltakerne. Blant annet er det et mindretall av deltakerne som har valgt å være helt åpne om sin seksualitet og kjønnsidentitet. Et vanlig mønster i rapporten er at de fleste er åpen for noen, men ikke for alle. Trommald synes det er oppsiktsvekkende at rapporten bekrefter det som var trodd i forkant.

– LHBT-personer med minoritetsbakgrunn var mer utsatt for problemer enn andre. Vi hadde håpet at det ikke var slik, sier hun, og legger til:

– Vi så at de strever mye med aksept, i tillegg til at flere rapporterer om psykisk og fysisk vold. Dette er klart nedslående, samtidig er det viktig å se at mange sier at Norge er et bedre land enn andre å bo i. Vi må ta med oss det at vi har et mer åpent samfunn i Norge.

(Saken fortsetter etter sitatet)

Flere søker seg til Norge

Fra januar til september i år var det 49 som søkte om opphold i Norge basert på kjønnsidentitet eller seksuell orientering, ifølge tall fra UDI. Det er mer enn det dobbelte av fjoråret. Nesten halvparten av dem fikk innvilget opphold. Trommald synes det er interessant å se.

Her er noen av hovedfunnene i rapporten:

• Åpenhet varierer med hensyn til ulike miljøer. For noen av mennene er det mulig å leve som delvis åpen, men det er vanskeligere for kvinnene og vanskeligst for transpersoner.

• For flere har åpenhet ført til at familie og miljø ikke aksepterer dem.

• Flere informanter sliter med å oppleve tilhørighet, og kjenner seg ensomme. Dette gjelder særlig de som ikke har aksept fra familien sin eller ikke har fast partner.

• De som har aksept fra familien eller fast partner opplever i større grad god psykisk og fysisk helse.

• Mange av informantene forteller om negative reaksjoner fra familien, eller de etniske miljøene de har bakgrunn fra. For en del er dette knyttet til forestillinger om skam og ære.

• Det er særlig utfordringer blant LHBT-personer i den somaliske gruppen.

• Transpersoner opplever jevnt over sterkere negative sanksjoner.

• Rapporten finner at flere innvandrer til Norge på grunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. For noen dreier det seg om å være på flukt fra forfølgelse. For andre dreier det seg om å leve mer åpent.

• Les også: Fire av ti menn synes homosex er feil

Gir kunnskap man trenger

Enkelte rapporterer at det er vanskelig å komme inn i miljøer der LHBT-personer med etnisk norsk bakgrunn dominerer.

– Det er ikke sånn at fordi om man har utfordringer selv nødvendigvis aksepterer alle andre. Vi har alle utfordringer med å akseptere folk slik de er, og det er ikke sikkert at vi bør la oss overraske av at det er diskriminering i miljøer som selv blir diskriminert, sier Trommald.

Hun mener det er viktig å være oppmerksomme på disse gruppene, og at vi er opptatt av å inkludere disse på flere arenaer slik at de får den støtten de trenger.

– Hvordan vil det jobbes med å bedre levekårene for LHBT-personer med minoritetsbakgrunn?

– Vi jobber med kompetanseheving og å få kunnskap ut til alle miljøer og særlig inn mot ulike tjenester som NAV, helsetjenesten og skole. Denne rapporten gir kunnskap man trenger slik at man blir bedre i stand til å hjelpe de som trenger det, sier Trommald.

En pekepinn

Susanne Demou Øvergaard er generalsekretær i det flerkulturelle nettverket Skeiv verden. De jobber mot diskriminering uavhengig av etnisk og religiøs opprinnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Hun er glad for at denne rapporten nå kommer.

– Vi har videreført tilliten vi har oppnådd gjennom ti års aktivt arbeid, og det er flott å kunne dele den slik at vi nå får en levekårsundersøkelse som sier noe om hvordan ståa er, sier Øvergaard til NRK.no.

Hun forteller at funnene samsvarer med inntrykkene hun og andre i organisasjonen har hatt.

– Rapporten sier noe om at LHBT-personer ikke føler seg helt vel noe sted. At det finnes en religionsfobi og rasisme internt er en utfordring for oss i organisasjonen, og noe vi må ta med oss videre i vårt arbeid, sier Øvergaard.

Till tross for utfordringer synes hun det er spennende at transpersoner for første gang er inkludert. Nå håper hun flere vil lære, og at flere LHBT-personer med minoritetsbakgrunn inkluderes på ulike arenaer.

– Dette gir en pekepinn for oss som jobber med LHBT-personer på hvordan vi ligger an, hvor utfordringene er og hva vi må jobbe videre med. Vi har jobbet etter beste evne etter antakelser, så denne rapporten har betydning for mange, sier Øvergaard.