På et kontor i Oslo sitter Roger Amundsen. At han faktisk sitter her er ingen selvfølge.
– Det er ikke mer enn 14 dager siden jeg ble lagt inn igjen. De trodde det var et nytt slag, sier han.
Men denne gangen var det falsk alarm for lederen i Landsforeningen for slagrammede.
Den største risikofaktoren for hjerneslag er hjerteflimmer, en tilstand som rammer cirka 150.000 nordmenn. Men anslag tyder på at hver tredje som har flimmer, ikke vet om det.
Folk kan sjekke selv
Roger Amundsen er igjen tilbake på kontoret etter et sykehusopphold tidligere i måneden. Han mener det er på høy tid at helse-Norge setter i gang screening for hjerteflimmer.
Foto: Fredrik LauritzenHjertespesialist Steinar Madsen har regnet seg fram til at vi i Norge kan forhindre 700 slag årlig dersom folk over 65 år ble rutinemessig undersøkt for hjerteflimmer.
- Les også:
– Det kan gjøres ved et offentlig screeningprogram, men det kan også gjøres ved at folk sjekker selv, sier Madsen.
Det finnes allerede enkle apparater som gjør at man via en smarttelefon kan sjekke om man har hjerteflimmer, men foreløpig er ikke disse å få kjøpt i Norge.
– Men er disse testene like pålitelige som når legen sjekker?
– Ja, nesten bedre, faktisk, for du kan teste deg når du føler deg dårlig. Det kan ikke alltid legen gjøre, sier Madsen.
Saken fortsetter under bildet.
Hjerteflimmer (også kalt forkammerflimmer eller atrieflimmer) er en hjerterytmeforstyrrelse der forkamrene slår hurtig og uregelmessig. Den uregelmessige rytmen forplanter seg til hjertekamrene som også slår uregelmessig. Et vanlig tegn på hjerteflimmer er derfor uregelmessig puls. Ved hjerteflimmer kan det dannes blodpropper i hjertet som følger med blodstrømmen til hjernen og gir hjerneslag.
Foto: Marco Vaglieri / NRK7000 testet i Sverige
Medisinprofessoren Mårten Rosenqvist ved Karolinska Institutet har sjekket 7000 pasienter på 75 og 76 år. Fem prosent hadde hjerteflimmer uten at de visste om det. Nesten alle av disse ble satt på blodfortynnende medisiner.
- Les også:
Siden det er langt billigere å forebygge enn å behandle, mener Rosenqvist det både er helsegevinster og god samfunnsøkonomi i å screene eldre for hjerteflimmer.
– Bør Norge også starte med screening?
– Ja, jeg kan ikke se noen årsaker til hvorfor man ikke skal gjøre det, sier Rosenqvist.
Resultatene fra Rosenqvists forskning tyder på at flimmerscreening er langt mer effektivt enn screeningprogrammer for eksempelvis kreft.
– Best å vite
Roger Amundsen forteller han kjenner mange slagpasienter som har fått påvist hjerteflimmer. Han mener det er på høy tid med screening.
– Jeg anbefaler på det sterkeste at dette kommer i gang, sier han.
– Men kan ikke dette skape uro og unødig frykt?
– Jo, det kan hende, men det er jo best å vite hva som feiler oss.
