– Fastleger er for passive når det gjelder å fange opp pasienter med FH. De må bli flinkere til å rekvirere en gentest, og de må bli flinkere til å følge opp pasientene som får behandling, sier overlege Trond Leren til NRK.
NRK skrev nylig at opp mot 25.000 nordmenn har samme sykdom som den norske svømmeren Dale Oen hadde. Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en vanlig, men alvorlig genfeil som fører til høyt kolesterol fra tidlig levealder.
Trond Leren startet gentesting av pasienter tilbake i 1991. I dag har han og kollegene ved universitetssykehuset i Oslo påvist 6470 tilfeller av FH i Norge. Det er et lite tall sammenlignet med det antallet som ikke er klar over egen sykdom – opp mot 19.000 nordmenn.
- Les også:
At omfanget er så stort tror ekspertene skyldes for lite kunnskap om arvelig høyt kolesterol både i befolkningen og i helsevesenet.
– Ofte blir personer med FH, som har hatt høyt kolesterol fra de første leveårene, sammenlignet med personer som får høyt kolesterol i voksen alder. Det er uheldig, sier Martin Bogsrud ved Nasjonal kompetansetjeneste for FH til NRK.
– Forskjellen i kolesterolverdier der og da ser kanskje ikke så stor ut, men denne forskjellen i totalbelastning utgjør en stor risikoforskjell, sier han.
– Mange slutter med behandlingen
Ifølge Leren er det et stort frafall i bruken av medisin blant FH-pasienter. Det tror han henger sammen med at pasientene ikke får god nok oppfølging.
– I dag må mange pasienter selv ta ansvar og bestille timer for oppfølging. Når fastleger lar pasienter passe på en slik sykdom selv, sender de signaler om at det ikke er så farlig. Da sklir det ut og mange slutter med medisinen. Det er et stort problem, sier Leren.
Leder for Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen, sier det er en utfordring at pasienter slutter med behandlingen fordi de ikke merker effekten i det daglige.
– I stedet for å plassere svarteper, er det viktig at vi i helsevesenet samarbeider om gode pasientforløp. Det er viktig at fastlegene får god informasjon og veiledning fra spesialisthelsetjenesten når nye ting oppstår.
– Vi skal ikke frata pasientene ansvar for egen helse. Friske oppegående personer må i stor grad også ta ansvar for oppfølging av egen sykdom, men selvfølgelig i samarbeid med fastlegen. Men så er det noen som trenger ekstra oppmerksomhet. De må vi gi ekstra oppfølging, sier hun.
- Les også: