– Hvordan kunne dette eplet holde seg i tre år?

Birgit Amundsen forteller at hun like før jul 2011 la det grønne eplet i fruktskuffen i kjøleskapet hjemme i Skien.

– Mannen min hadde hatt det med seg fra en jobbreise, men eplet ble aldri spist. Etter tre måneder så eplet fortsatt fint ut, og jeg bestemte meg for å se hvor lenge det kunne holde seg like bra, sier Amundsen til Forbrukerinspektørene (FBI).

Derfor la hun ned forbud i familien mot å røre det.

– Jeg har vært veldig forsiktig med det. Det har ligget på en asjett i grønnsakskuffen i kjøleskapet hele tiden, men det virker likevel veldig unaturlig at det skal holde så lenge. Jeg lurer jo på hva det er behandlet med. Det må være noe sprøytemidler, eller kanskje noe voks, undrer Amundsen.

• SE I NETT-TV: Forbrukerinspektørene

Spor av ulovlig middel

Fruktforsker Siv Fagertun Remberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås har aldri sett et så gammelt eple.

– Dette er et Granny Smith-eple, og det er en av verdens mest holdbare eplesorter. Høstet på rette tidspunkt og lagret under optimale forhold, kan det normalt holde opptil ett år, sier forskeren til FBI.

– Jeg er spent på hvordan akkurat dette eplet ser ut inni og hva testen vil vise.

På oppdrag fra FBI testet Bioforsk eplet for mer enn 300 forskjellige plantevernmidler. Funnene viste spor av Tiabendazol, en soppdreper som er forbudt å bruke i Norge. Remberg mener middelet muligens har bidratt til at eplet kan ha holdt så lenge.

Versting i flere land

Epler er trolig den matvaren som mer enn noen annen fører til at vi får i oss rester av sprøytemidler. Ikke fordi de nødvendigvis sprøytes mer enn annen frukt og grønt, men fordi vi spiser mye epler.

Den amerikanske organisasjonen Environmental Working Group har gransket nærmere 100.000 testrapporter og studier, og kommet frem til en verstingliste for USA. Her troner epler på toppen foran jordbær og druer.

Danmarks svar på Mattilsynet, Fødevarestyrelsen, utarbeidet en lignende liste for noen år siden. Også der lå epler øverst på listen.

• Se hele listen i faktaboksen
• Les at frukt som importeres om vinteren inneholder mer sprøytemidler enn ellers i året

Sprøytes ti ganger i året

Norge er et av de landene som bruker minst sprøytemidler i verden. Vårt forbruk er halvparten av Danmarks, og norske epler er sannsynligvis blant de mest «naturlige» i verden.

Likevel er det gode grunner til å tro at en verstingliste for Norge basert på hva vi faktisk spiser, vil se ut omtrent som den danske. Ikke minst fordi det meste av det vi spiser faktisk er importert.

– Våre epler sprøytes normalt rundt ti ganger i året, forteller eplebonde Ole Kristian Hansen til FBI.

Han driver Norges største eplefarm like utenfor Hønefoss. Med 35.000 epletrær og en produksjon på 300 tonn i året, vet han alt om hva norske epler sprøytes med.

– Vi sprøyter for sopp, skadedyr og ugress, men også for å gjødsle frukt og trær. Målet er å bruke så lite midler som mulig, men vi er nødt til å sikre friske epler. Hvis ikke blir de ikke mulig å selge som klasse A-epler, men må selges som juice-epler.

Forskjellen på klasse A og juice-epler utgjør åtte til ti kroner kiloen for bonden. Hansen understreker at eplene ikke sprøytes de siste fire til seks ukene før innhøsting. Dette for å unngå at rester av plantevernmidler skal være igjen på eplene når de spises av forbruker.

• Les hvor mange epler du bør spise hver dag

– Vi vet for lite om cocktaileffekten

I Mattilsynets årlige undersøkelse for 2013 fant de imidlertid rester av plantevernmidler i 70 prosent av norskprodusert frukt og bær. I importerte varer var tallet hele 87 prosent. Så, er det farlig å spise?

– Selv om vi finner rester, ligger mengden av dem godt under grenseverdiene vi har etablert for å sikre at maten er trygg, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet, til FBI.

Leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, blir imidlertid ikke beroliget av disse verdiene.

– Stoffene er testet hver for seg, og sikkert trygge. Problemet er at vi får i oss et utall ulike sprøytemidler og andre kjemiske stoffer hver dag. Cocktaileffekten av dette vet vi altfor lite om. Sånn sett utsettes vi faktisk for et enormt eksperiment som vi ikke vet konsekvensen av, sier han til FBI.

Landsverk i Mattilsynet medgir at cocktaileffekten er en utfordring.

– Men grenseverdiene er satt hundre ganger under det som regnes som potensielt farlig. Dermed mener vi at vi tar høyde også for effekter vi ikke kjenner til i dag.

• Les også at svenske eksperter mener sprøytemidlene er ufarlige