Hummer og kanari

Tradisjonen tro innledes sommeren i Oslo med kunstakademiets avgangsutstilling. Også i år avholdes denne på Stenersenmuseet. Utstillingen presenterer eksamensarbeider av 19 masterstudenter fra Statens kunstakademi.

Det knytter seg alltid en viss spenning til denne utstillingen. Gallerister, kritikere og kunstinteresserte av alle slag strømmer til på jakt etter lovende navn og nye tendenser.

Ujevn utstilling

Heller ikke i år kan jeg i mylderet av ulike prosjekter se noe jeg vil kalle en tendens. Avgangsutstillingen likner seg selv, den er broket og svært ujevn, men med flere sterke og interessante arbeider.

Årets utstilling vinner på at den er mindre omfattende enn tidligere år, da man klokt nok har valgt kun å konsentrere seg om masterkullet. Mangfoldet er det imidlertid ingenting å si på.

Utstillingen favner nær sagt alle typer kunstneriske uttrykk, fra abstrakte og figurative malerier, ulike fotografiske og filmatiske verk, til en rekke installasjoner.

Vulkan

Et arbeide jeg likte spesielt godt er den australske kunststudenten Jade Boyds «That Which Devours and Dissolves». Her har hun formet en fjellformasjon av en halvtransparent presenning.

Inne i dette som minner om et slags science fiction-inspirert isfjell, har hun plassert et akvarium, der en diger svart lavastein bevokst med hvite saltkrystaller, er omgitt av en tett damp.

Rommet er mørklagt og det hele er belyst med et kaldt lys, som får presenningen til å skinne. Det ser ut som om den vulkanske steinen undersøkes i et labratorium.

Det kliniske ved akvariet, den lille plastslangen som pøser ut dampen, og det kalde lyset står i skarp kontrast til de evige nådeløse naturkreftene som lavaen representerer.

Gress og metemark

Også Anna Ring har laget sine arbeider med utgangspunkt i naturen. I et eget rom dyrker hun en plen, som nå bare er små spirer, men som gjennom utstillingsperioden vil bli høyt gress.

I et annet verk har hun fylt en glasskasse med fet matjord. Den brune overflaten er brutt av render av planterester. Metemarker lager også spor i overflaten, og slik vil dette maleriets tegning stadig endre karakter i løpet av utstillingsperioden.

Club mix

Et av verkene som skiller seg mest positivt ut er Erik Sæthers installasjon «Passagenwerk (Club Mix)». Her stiger vi inn i et underlig univers, bygget opp av objekter som brukes i utstillingsvinduer for å presentere salgsvarer.

Vi finner for eksempel et stort vinglass fullt av dekorative små steiner, en vakker glassvase med en gigantisk påfuglfjær, og på veggen henger varmt- og kaldtvannskraner montert på en plastplate.

Fra taket henger et istykkerrevet hvitt fiskegarn av den typen man gjerne finner som pynt i maritime restauranter, eller fiskebutikker, og slike metallvaiere som meglere bruker til å henge opp sine lekre prospekter, strekker seg gjennom installasjonen.

Lent mot en av veggene står restene av et knust glassbord, og i en enorm glasskolbe står et skinnende blandebatteri hentet fra utstillingsvinduet i en baderomsbutikk. På gulvet ligger tre store, sølvfargede fat med skrot, glasskår og restene av en knust discokule.

Forgangen skjønnhet

Det imponerende ved dette arbeidet er at det tross de mange ødelagte gjenstandene minner om den display-virkeligheten objektene er hentet fra. Men øyeblikket etter ser man jo at en rekke detaljer bryter med dette inntrykket; glassvasen med påfuglfjæren er for eksempel smurt inn og tilgriset med lim, og på bunnen av glasskolben med det store blandebatteriet ligger to halvråtne sitronskiver.

Det er noe vakkert og melankolsk ved dette arbeidet. Som et bilde på forgangen skjønnhet. Det oppleves som et dekorativt univers som har kollapset, en overflate som er i ferd med å slå sprekker.

Tittelen er lånt fra den tyske tenkeren Walter Benjamins hovedverk, der han fremhever arkadene (1800-tallets overbygde bygater) som bilde på det som var flunkende nytt for et øyeblikk siden, men som nå er gått over i historien.

I Sæthers prosjekt ser vi noe av den samme tematikken, i det installasjonen ser ut som noe fremtidens arkeologer kunne ha gravd ut, for å danne seg et bilde av vår egen tid. Vi finner brokker av et gjennomkommersialisert og overflateorientert samfunn, der synlighet står i høysetet.

Hummer og kanari

Også i år er avgangsutstillingen en forfriskende og overskuddspreget opplevelse. Hummer og kanaripreget vil alltid klebe ved en utstilling som verken er kuratert eller juryert, men som ganske enkelt favner en rekke studenters eksamensoppgaver.

Men høydepunktene kommer såpass tett at det absolutt er verdt å legge veien om Stenersenmuseet før utstillingen tas av plakaten i midten av juni.

Kunstakademiets avgangsutstilling 2010, for masterstudenter vises på Stenersenmuseet i Oslo fram til 13. juni.