Selv om gamle dragere som «Deilig er jorden» og «Mitt hjerte alltid vanker» fortsatt går igjen på mange juleplater, er det likevel blitt langt større rom for nye sanger.
Helene Bøksle er en av mange norske artister som har sluppet juleplate denne førjulen. Hun ga den navn etter «Det hev ei rose sprunge», altså en julesang med røtter tilbake til 1500-tallet.
- Les også:
Men egentlig var det en splitter ny julesang som inspirerte Helene til å lage juleplaten sin:
– Jeg fikk den nyskrevne «Lys til nattsvart jord», som Elin Nygaard kom med til meg i fjor. Den er en slags videreføring av tittellåten, som handler om det miraklet det er at en rose kan blomstre opp gjennom snøen. I den nye sangen er budskapet at lys og håp kan overvinne mørket. For meg handler de om det samme, nemlig håpet og freden, sier Helene Bøksle.
Ville ha nye
Fornøyd forteller hun at hun har hørt folk synge med på «Lys til nattsvart jord», bare uker etter at albumet utkom. Og den er ikke den eneste nye sangen hun tok med på platen.
– «My Land», som Rolv Løvland og Brendan Graham skrev sammen, er oversatt til norske «Mitt land» av Cecilie Larsen. Hun laget også en ny tekst, «Nye år», på melodien til «Auld Long Syne», forteller Helene.
Det var de nyskrevne sangene hun ville ha fram på platen, selv om hun også tok med evige juleklassikere som «O Helga Natt», «Mitt hjerte alltid vanker» og «Deilig er jorden» – dog med en viss frykt og beven.
– Jeg la hele hjertet mitt ned i dem, og gjorde det med respekt. Folk vil gjerne høre disse ledestjernene av noen sanger. Og så bruker jeg muligheten til å ta med nye tekster og sanger også; jeg vil gjerne være med på å skape nye tradisjoner, forklarer Helene, og legger til:
– Folk er åpne for det.
– Høyere toleranse
Det nikker veteranen av en juleplateutgiver seg enig i. Bare i år har Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted sluppet to juleplater, mens han distribuerer en tredje og har produsert ytterligere to – nemlig Rita Eriksens juleplate for Frelsesarmeen og Carolas nye engelskspråklige satsing.
– Folk har en langt høyere toleranse nå i dag for å akseptere nye julesanger i dag. De tåler at minst halvparten er nye sanger, uten at juleplatene dermed mister sin funksjon som lydmessig «julerøkelse» i hjemmene, sier han.
Som «nye» julesanger som har fått utbredelse trekker han fram «En stjerne skinner i natt» av Eyvind Skeie og Tore W. Aas fra 1992, og «Himlen i min famn» fra 1999, som han selv skrev sammen med Carola.
At repertoaret utvikler seg, gjør det morsommere – og mer musikalsk interessant
– å lage juleplater, fastslår Hillestad:
– Sanger som det finnes så mange sterke versjoner av allerede, som for eksempel «Deilig er jorden», blir det vanskeligere og vanskeligere å tilføre noe nytt. Da er det lett å gi litt opp, for det er viktig for artistene å gi sangene sitt personlige preg.
Juleturneeffekt
Ifølge Erik Hillestad har to sanger «alltid hørt med», nemlig «Glade jul» og «Deilig er jorden». «Mitt hjerte alltid vanker» har også hørt til i hans juleplateverden lenge.
– Det er fint at den brukes mye, den er vakker og så sterk som tekst.
Derimot synes han å se tydelig at de festlige, amerikanskinspirerte julesangene har sakket akterut, mens vi blir mer opptatt av høytid.
– Jeg tror det har noe med juleturneene å gjøre. De bruker mye kirker, og der passer det ikke så godt med «Jeg så mamma kysse nissen», sier han mildt ironisk. Hillestad påpeker at kirkene er det sted som har økt mest som kulturarena de siste ti årene, ikke minst på grunn av julekonsertene.
– Jeg vil ikke sutre over kommersialisering på dette området. Når folk strømmer til kirkene, fører det til en opplevelse av kirkerommet og av å lytte på en egen måte.