Symboler med bismak

Det er kanskje ikke så overraskende at Haugar Vestfold Kunstmuseum benytter anledningen til å lage en utstilling som tar utgangspunkt i vikingtiden nå i grunnlovsjubileet: Vestfold er selve vikingfylket i Norge.

Det var her man gravde frem Oseberggraven, selve eventyret i norsk arkeologi, med det stolte og rikt utsmykkede dronningskipet. Også Gokstadskipet og Klåstadskipet ble funnet her.

(Se flere bilder nederst i saken).

Ambivalente symboler

I utstillingen «Vikingmytologier» har man valgt ut fem samtidskunstnere som på ulike måter utforsker den nasjonale arven, med spesielt fokus på vikingtiden. I utstillingen tar de ulike kunstnerne for seg hvordan de norrøne symboler og vikingmytologier gjennom tidene har vært brukt og misbrukt.

Dels er vikingarven en stolt del av vår identitet. Vi dyrker fortellingene om den barske vikingen, som et slags bilde på det stolte norske folkeferd. Samtidig er vi klar over at vikingene fór brutalt frem i sine herjinger i fremmede land.

Men det er ikke bare vikingenes egen brutalitet som lader dette symboluniverset med en ambivalens. Det handler også om at disse symbolene i stor utstrekning har vært misbrukt som estetisk rammeverk for nasjonalistisk og nynazistisk propaganda.

Et kapret symbol

Den Berlin- og Tjømebaserte kunsteneren Dania Burger tar for eksempel for seg «Odalsrunen», som opprinnelig ikke var annet enn o-en i runalfabetet. Etter årelangt misbruk i nazisammenheng, blir den nå sett på som et høyreekstremt symbol omtrent på lik linje med hakekorset.

Burger utforsker dette «kaprede» symbolet gjennom tegning, vev, maleri og installasjonselementer.

Nazibutikken «Tønsberg»

Det mest iøynefallende arbeidet i utstillingen er Lars Rambergs prosjekt, der han har gjenskapt butikken «Tønsberg» som lå i Rosa Luxemburg Strasse i Berlin Mitte. Butikken tilhører den beryktede Thor Steinar-kleskjeden, som er nært forbundet med nynazistiske miljøer i Berlin, og som blant annet bruker runer i logoen sin.

Denne kleskjeden benytter for øvrig også det norske flagg i stor utstrekning, samt norske stedsnavn, som Bergen, Larvik, Narvik og Trondheim, for å nevne noen.

I utstillingen har Ramberg nitidig gjenskapt butikkfasaden med grov, kalket mursteinsvegg og et stort utstillingsvindu. Her kan vi se to utstillingsdukker som står på et gigantisk norsk flagg, kledd i røffe, sporty, nordisk-inspirerte klær. Store malingsflekker på vinduet indikerer at en demonstrasjon har funnet sted.

Mange var rasende over dette misbruket av norske nasjonale symboler. Sinnene kom for alvor i kok da man åpnet butikken «Brevik» i Chemnitz. Likheten mellom stedsnavnet Brevik og navnet til massemorderen fra 22. juli, førte til så store protester at kleskjeden bestemte seg for å bytte navn på butikken.

Kollektiv selvransakelse

Med denne mektige installasjon vil Ramberg mane oss til en kollektiv, nasjonal selvransakelse. I Tyskland, der Ramberg har bodd i en årrekke, har man gjennom sin traumatiske historie vært tvunget inn i en kollektiv selvrefleksjon.

I Norge briljerer vi mest på selvgratulasjonens område. Selv om det ikke er vår skyld at nazismen har krystet vikingestetikken til sitt bryst, og ynder og bruke det norske flagget, er det viktig for oss å bli klar over at folk i andre land kanskje har helt andre assosiasjoner til våre nasjonale symboler, enn det vi selv har.

Savner et historisk bakteppe

Vikingmytologier er blitt en flott utstilling. Ideen er så fantastisk godt valgt, både med tanke på stedet (Vestfold) og tiden (grunnlovsjubileet) Men nettopp fordi det er en så god idé, skulle jeg ønske de hadde gjort så mye mer ut av den.

For eksempel savner jeg et historisk bakteppe her. Hvis man skulle slå på stortrommen (og det synes jeg man godt kan gjøre i året for grunnlovsjubileet) så kunne man fylt hele overetasjen med eldre kunst, slik at vi kunne spore den norrøne symbolkretsen og vikingmytologiene gjennom kunsthistorien og frem mot vår egen tid.

I en slik mer bredt anlagt utstilling kunne de fem samtidskunstnerne danne et tankevekkende, åpnende sluttpunkt.