Sovjetisk modernisme

Etter revolusjonen blomstret optimismen hos kunstnerne i Sovjet. De var kvitt tsarveldet. Nå skulle en ny tid komme med frihet også for kunsten. Men det var før Stalin strammet grepet.

Vladimir Tatlin: Modell for Monumentet til den 3. internasjonale (1919-20).

Vladimir Tatlin: Modell for Monumentet til den 3. internasjonale (1919-20).

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Utstillingsbanner for "Revolusjonsbygging", Royal Academy of Arts.

Utstillingsbanneren viser tegningen for Shabolovka radiotårn som fremdeles står i Moskva.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Vi avrunder Kunstreisens serie fra Russland med noe vi så lite av på vårt cruise mellom Moskva og St. Petersburg, nemlig den modernistiske kunsten og arkitekturen som ble skapt mellom 1915 og 1935.

Building the revolution

Dette er tittelen på utstillingen vi nettopp besøkte på Royal Academy of Arts i London. Den viser hvilken blomstrende entusiasme og hvilke forventninger kunstnerne hadde til den nye tiden som skulle komme i samfunnet. Utstillingen viser også den nære sammenhengen det var mellom billedkunst, skulptur og arkitektur. De så på hvordan todimensjonale former kunne omsettes til tredimensjonale konstruksjoner i arkitekturen.

Gustav Klutsis: Dynamisk by (1919 - 21) Olje med sand på tre.

Gustav Klutsis: Dynamisk by (1919 - 21) Olje med sand på tre.

Foto: Royal Academy of Arts.

Som i vesten

De sovjetiske kunstnerne og arkitektene hadde nær kontakt med vestlige kolleger og kjente godt til de modernistiske strømningene som kom derfra. At funksjonen skulle diktere formen, at utgangspunktet var geometriske former som kvadratet, linjen og sirkelen. Arkitektene Erich Mendelssohn og Le Corbusier besøkte Sovjet og fikk også oppdrag der. Sistnevnte påvirket - og ble igjen påvirket - av arbeidene til blant andre Moses Ginzburg. Det vi merker oss er byggenes sosiale tilsnitt. Vi finner kraftverk og fabrikker, arbeiderforeninger, sanatorier og boligbygg med rom for fellesskap og rekreasjon.

Viktig dokumentasjon

Tatlins Monument for 3. internasjonale (1919-20).

Tatlins Monument til den 3. internasjonale (1919-20).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Men mye ble aldri bygget. Og mange av bygningene er idag i dårlig forfatning. I alle fall er ikke dette den arkitektur russerne idag stolt viser frem slik de gjør med sine klassisistiske bygg og kirker i gammelrussisk stil. (Et viktig unntak er Leninmausoleet på den røde plass!) Men tegninger finnes fremdeles i Shchusev Statsmuseum for Artiktektur i Moskva, hos en samler i Hellas - og ikke minst gjennom bildene til fotografen Richard Pare . Han fattet interesse for byggene og reiste på 1980- og 1990-tallet rundt og fotograferte det han fant. Hans store fotografier er en viktig del av denne utstillingen på Royal Academy og Arts i London som bare henger frem til 22. januar i år. Men den rikholdige katalogen er et funn!

Flere kulturnyheter

KULTURFORSKJELLER: Kartet viser hvor stor prosentvis økning kommunenes driftsutgifter til kultur- og idrettsbygg har vært fra 2008 til 2014. Fylker i lilla har hatt en økning på over 150 prosent, mens gule fylker har hatt en økning på under 50 prosent. (For Oslo har vi tatt utgangspunkt i 2009-tall på grunn av mangelfulle 2008-tall.)

Her har utgiftene til kulturbygg økt mest

Mens kommunene kutter i det kulturelle basistilbudet, har driftsutgiftene til kulturbygg eksplodert de siste årene. Her kan du se hvor i landet veksten har vært størst.

Les saken