Wall of Light Pale Yellow (2010 / olje på aluminium / 216 x 190 cm). Obs: utsnitt! - Sean Scully: Wall of Light Pale Yellow (2010 / olje på aluminium / 216 x 190 cm). Obs: utsnitt! 
- Foto: ProLitteris, Zürich /

Sean Scully: Wall of Light Pale Yellow (2010 / olje på aluminium / 216 x 190 cm). Obs: utsnitt!

Foto: ProLitteris, Zürich

Sean Scullys modernisme

Fargerike rektangler, striper og kvadrater slår imot oss fra store lerreter. Noen også i grånyanser. Bildene på denne store retrospektive utstillingen i Kunstmuseum Bern er abstrakte, men Scully begrunner dem likevel med historier fra virkeligheten.

I kjempebildet som har gitt utstillingen sitt navn "Den grå ulven", har Scully til og med plassert en bitteliten lekeulv av plast rett under. Og på veggen her på utstillingen i Kunstmuseum Bern skriver han om sitt møte med ulven da han en gang måtte stoppe bilen for å slå lens på en øde landevei. Plutselig stirret de på hverandre, han og ulven, et kort øyeblikk, dirrende øyeblikk av vennskap. Øyeblikket maler han ned i rektangler.

Sean Scully: Grey Wolf (2007) / olje på aluminium / 279,4 x 350,5 cm - Sean Scully: Grey Wolf (2007) / olje på aluminium / 279,4 x 350,5 cm. Obs: bildet er kuttet.
- Foto: ProLitteris, Zürich /

Sean Scully: Grey Wolf (2007) / olje på aluminium / 279,4 x 350,5 cm. Obs: bildet er kuttet.

Foto: ProLitteris, Zürich

Nymodernisten Scully

De som var unge på 1960-tallet gjenkjenner modernismen fra den tiden. Fargerikdommen, vibrasjonene i overflaten og i rutenettet. Mye rødt og gult, men også avdempet grått og sort. Sean Scully ble født i 1945 i Dublin men flyttet tidlig til et fattigslig strøk sør i London. Kunst var et fremmedord i hans miljø. Likevel fikk han anledning til å begynne på kunstskole der det figurative var gjeldende. Men det var før Sean så bilder av Mark Rothko. Etter det arbeidet også Scully modernistisk - eller skal vi si nymodernistisk?

Modernismen i Norge

Selv om modernismen her hjemme så smått startet på 1940-tallet, fikk den først fotfeste tyve år etter. Og da lærte vi at poenget med den modernistiske kunsten, var at den ikke skulle avbilde en ytre virkelighet. Den skulle selv være virkeligheten, Kunsten var utelukkende av en estetisk karakter som vi selv måtte sanse. Vi må bruke øynene for å oppdage de rike flatene. Da ville vi oppdage forholdet mellom form og farge, den rike overflaten og overgangene mellom de ulike flatene i bildet.

Betydningen gjeninnsatt

Endringer i denne kunstforståelsen kom fra England og Amerika allerede på 1950 og -60-tallet. Endringer som gjorde at betydningen ble gjeninnsatt. Det estetiske var ikke lenger nok. Modernismen ble umoderne. Man fikk popkunst, performance, happenings, minimalisme. Bildet skulle ikke lenger være sin egen virkelighet. Betydningen ble gjeninnsatt. Man skulle ha en idé, et konsept, et begrep, selv om det kunne være i vag forstand. Dette skapte problemer for dem som ville arbeide innenfor modernismen.

Hvorfor alle rektanglene

Sean Scully forsvarer derfor på ulike måter hvorfor han maler så mye i rektangler og rutenettstruktur. I intervjuer viser han til sin irske barndom som han mener er påvirket av irsk landskap der åkre var i rektangler. Og i fotografier viser han ulike rektangelformer i for eksempel fasader. "Overalt rundt oss ser vi jo rektangler." Scully føler altså at han må begrunne det han gjør med noe fra virkeligheten Akkurat slik Jacob Weidemann gjorde. For ham var mørke former i en periode "skogsbilder", mens abstraksjoner i lysere farger var "blomsterbilder". Det var et pedagogisk grep for å få folk til å forstå. Men det er gått femti år siden den gang. Likevel skriver Sean Scully på veggene her i kunstmuseet om sine assosiasjoner mellom verk og virkelighet. Klikk her for flere bilder fra Sean Scully-utstillingen i Bern. Der står den til 24. juni.

Fra gårdsrommet til Basels rådhus. - Fra gårdsrommet til Basels rådhus. - Foto: Nina Skurtveit / NRK

Fra gårdsrommet til Basels rådhus.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Mer Sveits etterhvert

Dette er en forsmak på flere programmer fra Sveits. Noen rekker vi før sommerferien, mens resten vil komme fra august. Det blir besøk i praktfulle museer og samlinger både i Zürich, St. Gallen, Winterthur, Bern og Basel. Samtidig som vi - som alltid - setter våre opplevelser i sammenheng med sveitsisk historie og kultur.