Operadirektør Tom Remlov om masseoppsigelsene: – Forferdelig

I begynnelsen av desember ble det kjent at Den Norske Opera & Ballett må spare inn 20 millioner kroner og kutte omtrent 25 årsverk.

Årsaken til masseoppsigelsene en kombinasjon av internasjonal finanskrise, høy lønnsutvikling og økte pensjonsutgifter, har Tom Remlov, administrerende direktør ved Den Norske Opera & Ballett, fortalt til NRK.

Operaen har varslet NAV om kommende masseoppsigelser, slik arbeidsmiljøloven krever, det skriver Dagsavisen.

• Les også: Pensjonskrise i kulturlivet

– Forferdelig

Både ansatte og operadirektøren karakteriserer kuttene som dramatiske.

– Siden jeg begynte ved operaen for tjue år siden har vi vært gjennom både innkjøpsstopp, ansettelsesstopp og frivillig nedbemanning. Men vi har aldri vært i nærheten av en sånn situasjon som vi befinner oss i nå, sier Knut Brotnow, som er tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved operaen, til Dagsavisen.

– Å måtte gjennomgå en sånn prosess er både smertefullt og forsmedelig. Og forferdelig, du må gjerne kalle det forferdelig, sier operadirektør Tom Remlov til avisen.

De fleste kuttene vil komme innenfor produksjon, teknikk, og administrasjon.

Galopperende pensjonsutgifter

Det offentlige tilskuddet til operaen for 2013 er på 558 millioner kroner, altså over en halv milliard. Det er en økning på 48,5 millioner kroner fra året før.

At operaen i Bjørvika må kutte kostnadene skyldes ikke dalende billettsalg eller manglende popularitet.

Årsaken er pensjon- og lønnsutgifter som spiser opp budsjettet. Pensjonskostnadene har økt fra 50 til 120 millioner fra 2011 til i år.

Lønnskostnadene utgjør 431 millioner kroner av budsjettet, og ytterligere 17 millioner kroner blir brukt på overtid og ekstralønn. Ifølge Remlov er det vanskelig å unngå overtidsutgifter i Operaen.

– Vi produserer på stedet, det oppstår sykdom, men forestillinger må likevel avvikles. Ting må løses underveis, så overtidsutgifter unngår vi ikke. Men at vi kan kutte ned på overtiden, og frigjøre midler på denne måten, det er det ingen tvil om, forteller direktøren.

– Som å drive et sosialkontor

Fagforeningen krever at ansiennitetsprinsippet må ligge til grunn nå staben skal kuttes. Mange av de ansatte er fortvilet og redd for å miste jobben.

– Det oppleves litt som å drive et sosialkontor akkurat nå. Ved det minste tegn til posisjonering eller lignende uønsket adferd, heiser vi «varsomhetsplakaten», sier Brotnow til Dagsavisen.