Mikal Olsen Lerøen, kjent fra NRK-programmet Filmplaneten og radioens Mørkets opplevelser, er ikke fornøyd med filmen «Solan og Ludvig. Jul i Flåklypa», som har premiere i helgen.
– Flat, stiv og kjedelig, sier han, og mener at regissør at Rasmus A. Sivertsen forvalter arven etter «Flåklypa Grand Prix», dårlig. Den ble Norges største kinosuksess noensinne.
Anmeldelsen av oppfølgeren kan du høre her:
– Stokk stiv
– Det er ikke bare filmen som er stokkstiv, men også karakterene. Kjell Aukrust ga dem en varme og personligheter Norge har brydd seg om siden 50-tallet. Det skulle ikke mangle på inspirasjonskilder, men filmen klarer ikke å skape magi og puste liv i dukkene, mener Lerøen.
Det er det ikke så mange som er enige med ham i.
– Kanonbra!
Forventningene til «Solan og Ludvig. Jul i Flåklypa» har vært skyhøye.
De blir mer enn innfridd, mener Aftenpostens Ingrid Åbergsjord.
– Filmen vil garantert sikre førjulsstemningen for både barn, foreldre og besteforeldre. Allerede dagen etter at jeg så den, hadde jeg lyst til å se den igjen. Jeg spår at billettene kommer til å fyke fra billettlukene som fnugg i en snøstorm. Kanonbra! skriver hun.
– Nytt hundreår
Klassekampens Guri Kulås mener at regissøren har klart å blåse liv i Aukrusts hovedpersoner:
– Nær førti år etter at Ivo Caprino gjorde Solan og Ludvig til nasjonale kulturikon, kjem innbyggjarane i Flåklypa igjen til live i dokkeanimasjon. I hovudsak meistrar regissør Rasmus A. Sivertsen å føra Kjell Aukrusts karakterer inn i eit nytt hundreår med den særmerkte ironien til forfatteren intakt, skriver hun.
– I trygge hender
Dagbladets anmelder Inger Merete Hobbelstad skriver:
– En hyggelig, helstøpt familiefilm, et varmt stykke underholdning, og en ansvarsbevisst ivaretakelse av en norsk nasjonalfabel.
Bergens Tidende kaller filmen «et gledelig gjensyn med unikt univers», Fædrelandsvennen «et varmt gjensyn i snøstorm» og Aftenposten konkluderer med at «dette er årets morsomste film».
NRK P3s Filmpolitiet mente filmen fortjente terningkast fem.
– Politisk korrekt
– Historiemessig er filmen kjedelig og politisk korrekt som en nyhetsoppleser. Den har faktisk ingen egentlig skurk. Dramaturgien er like kupert som innsiden av Vikingeskipet på Hamar, og folkene like glatte som isen inni. Humoren er like spennende som å diskutere skismørning i juli, sier Mikal Olsen Lerøen, og fyrer av denne salven:
– Solan og Ludvig blir ikke fylt med menneskelighet og varme. Dermed er filmen like spennende som første juledag.
LES OGSÅ: