Nå kommer PISA-testen for voksne

Foran meg ligger en bruksanvisning for en klokkeradio. Hårene reiser seg av å se den unødvendig kompliserte informasjonen, som nesten fyller hele dataskjermen. Oppgavene jeg skal utføre er å:

a) Finne ut hvordan klokkeradioen får best ytelse

b) Finne hvilken funksjon som mangler på klokkeradioen

c) Svare på hva som er høyste pris man kan ta i butikken.

Men før jeg har kommet så langt, har jeg vært gjennom flere varierte oppgaver der besvarelse av epost, prosentregning og lesefortståelse er noe av det som har blitt testet.

Jeg er med i PIAAC, verdens største kunnskapsundersøkelse, som skal finne ut av hva vi nordmenn kan godt, og hva vi må forbedre.

Verdensomfattende udersøkelse

PIAAC-testen gjennomføres i mange land for å se hvilket nivå befolkningen ligger på.

Ved hjelp av omfattende intervjuer og tester skal Statistisk Sentralbyrå (SSB) finne ut av hvordan vi ligger an. Dette kan for mange høres ut som en slags IQ-test, men en slik sammenligning får SSBs prosjektledere til å riste på hodet.

– Sammenlignet med en IQ-test er PIAAC mindre abstrakt, og mer basert på praktiske problemer man møter i dagliglivet, forklarer Kristin Kvarme og Bengt Oscar Lagerstrøm i SSB.

• Les mer om PIAAC

Viser ferdigheter

SSBs prosjektledere mener at det må helt andre undersøkelser til for å finne ut av hvor glupe vi er. Men PIAAC vil kunne gi en god pekepinn på hvilke områder nasjonen Norge er flink og dårlig på per i dag.

– Undersøkelsen skal vise ferdighetsnivået i Norges voksne befolkning, ikke intelligensen. Resultatene skal brukes til å se hvilke områder i samfunnet vi trenger å sette inn støtet for å bli bedre, forklarer Kvarme.

• Les også: - PISA-testen ble et sjokk for Norge

PISA for voksne

PIAAC er de voksnes variant av den mer kjente PISA-testen, som gjennomføres på skoler over hele Europa. I uforkortet versjon betyr PIAAC “Programme for the International Assessment of Adult Competencies”.

Undersøkelsen er gjennomført to ganger tidligere, men årets utgave går enda tyngre til verks. Utvalget er større enn noen gang tidligere for å avdekke befolkningens dataforståelse, lese- og skriveferdigheter og regnekunnskap.

– Ut fra de to tidligere testene, kunne vi blant annet se at 10 prosent av den voksne befolkningen i Norge ikke har leseferdigheter som ligger på et godt nok nivå. Dette utgjør så mange som 300.000 nordmenn, så resultatene fra PIAAC brukes aktivt av myndighetene for å se hvor det bør settes inn tiltak, sier Bengt Oscar Lagerstrøm i SSB.

(Teksten fortsetter under bildet)

10.000 nordmenn er invitert

PIAAC gjøres på oppdrag fra arbeids- og kunnskapsdepartementet og målet er å få 10.000 nordmenn i alderen 16 til 65 til å delta. Undersøkelsen er den største utvalgsundersøkelsen som har vært gjort i verden, og den største SSB har gjennomført i Norge.

– Vi har 150 intervjuere som er klare til å snakke med nordmenn fra sør til nord i landet. Erfaringen fra tidligere, viser at folk syns det er både spennende og lærerikt å være med på dette, spesielt når de forstår at denne undersøkelsen har en stor samfunnsmessig verdi for Norge, forklarer Lagerstrøm.

• Les også: – PISA-testen kan bli en trussel mot den gode skolen
• Les også: - PISA-testane er eit bedrag

Er vi bedre enn svenskene?

PIAAC utføres i en rekke land, der fleste landene i Vest-Europa, deler av Øst-Europa, samt Nord-Amerika, og asiatiske land som Japan og Sør-Korea. For første gang er det også inngått et samarbeid over landegrensene.

– De nordiske landene har gjort en avtale om utveksling av resultater fra undersøkelsen, så det vil bli veldig spennende å måle nivået i Norge mot våre naboland, sier Kvarme, og understreker at alt er anonymt i undersøkelsen.

Busstabeller og klokkeradio

NRKS journalist får selv prøve seg i undersøkelsen.

Det er et bredt utvalg spørsmål og problemstillinger man blir stilt overfor i løpet av testen.

Øvelsene foregår via et dataverktøy der man blir stilt overfor en rekke spørsmål de fleste vil kjenne igjen fra dagliglivet.

Å trekke relevant informasjon ut fra en epost, lese en busstabell, utføre enkel prosentregning eller å tolke bruksanvisninger, er bare noen av de mange praktiske utfordringene man stilles overfor.

Resultatet av undersøkelsen står klart i 2013, og dataene som samles inn vil bli brukt av både myndigheter og forskere.

Lese legemiddeletikett

Så fra å beregne prosentvis avslag på en genser på salg, til bruk av et tekstbehandlingsprogram og praktisk tallforståelse, prøves man ofte i helt hverdagslig oppgaver.

I testen vises en etikett med hodepinetabletter, og testpersonene får deretter praktiske spørsmål for å se hva slags informasjon de klarer å trekke ut.

Spørsmål: Bruk medisinetiketten til å svare på følgende spørsmål:

1. Hvor ofte bør voksne ta denne medisinen?

2. Nevn to situasjoner hvor du bør konslutere lege.

3. Hva slags dosering bør en femåring vanligvis få?