I Migrapolis denne uka møter vi tre unge mennesker som har et bein i flere kulturer. Det burde være en styrke, men for noen er det det også et vanskelig identitetsspørsmål.
- Jeg er veldig internasjonal av meg, sier Elham Binai. Hun har iransk bakgrunn og kom til Norge som 8-åring.
Deler av studiene har hun tatt i Storbritannia og hun snakker 7 språk. Men hun sier hun er "norsk i tankegangen".
Sam Chimaobi Ahamba, eller Chimaobi som han liker å kalle seg, er født og oppvokst i Norge. Faren er fra Nigeria, moren var norsk. Chiamobi er norsk statsborger, men føler seg ikke norsk. De er mye på grunn av andres reaksjoner. Han foretrekker å fremheve den afrikanske siden av sin identitet.
Da Chimaobi var 15 ble han stoppet av politiet en varm sommerdag og bedt om å ta av seg solbrillene. De lyste inn i øynene hans med lommelykt. Det var for å sjekke pupillene, tror Chimaobi, fordi de ville sjekke om han var påvirket av narkotika.
- Slike opplevelser gjør noe med følelsene dine. Ingen av mine hvite kamerater ville blitt stoppet på den måten, sier Chimaobi. Og det er slike opplevelser som gjør at han ikke vil kalle seg norsk, på tross av at han har det røde passet og hele livet har bodd i Norge.
Er du hårsår, spør reporter Rajan Chelliah.
- Nei! Jeg vil ikke bli kalt neger, jeg vil bli innkalt til jobbintervju selv om navnet mitt klinger fremmed. Forskjellene må utjevnes. Jeg synes ikke det er å være hårsår, sier Chimaobi.
Pumba er 26 år gammel og rap-artist. Foreldrene hans kommer fra Chile og Peru, men Pumba er født og oppvokst i Norge, med unntak av noen år i Chile i barndommen.
Pumba har vanskeligheter med å knytte seg til en etnisk identitet, i og med at han har bein i flere leire. Derfor har han laget sangen "Hvor jeg kommer ifra".
- Her i Norge er jeg utlending, sier Pumba. Mange med minoritetsbakgrunn føler det samme som meg.
