Hopp til innhold

Full uenighet om norsk spillpris

Arrangøren mener Gullstikka er mer relevant enn noen gang. – Prisen er utdatert og merkelig, sier spilljournalistveteran Jon Cato Lorentzen

Trond Giske delte ut folkets pris på Gullstikka i 2007.

Trond Giske delte ut folkets pris på Gullstikka i 2007.

Foto: unknown / SCANPIX

Jon Cato Lorentzen

Spilljournalist Jon Cato Lorentzen skriver om spill for Aftenposten, og er tidligere redaktør for flere spillmedier.

Foto: Privat

I februar går Gullstikka 2014 av stabelen. Spillbransjens svar på Spellemann og Amanda – en prisutdeling som har blitt årlig avholdt siden 2003.

Nå er norske spilljournalister og arrangøren uenig om prisens rolle. Resultatet er at norske eksperter nekter å sitte i Gullstikkas fagjury.

– Gullstikkas store problem i alle år er at den ikke har klart å bestemme seg for hva den vil være: en bransjepris, publikumspris eller kulturpris, og i stedet har endt opp som en udefinerbar blanding av alle tre, skriver spilljournalistveteran Jon Cato Lorentzen i en kommentar på Aftenposten.

Gullstikka har tidligere blitt direktesendt på NRK og live-streamet på VG Nett. Men i løpet av de siste årene har arrangementet krympet betraktelig.

– Utdatert prisutdeling

Gullstikka 2007

Gullstikka har tidligere blitt direktesendt på NRK og live-streamet på VG Nett. Men i løpet av de siste årene har arrangementet krympet betraktelig.

Foto: Anders Holm - Farojournalen

NSM (Norsk spill- og multimedia leverandørforening) har i alle år stått bak Gullstikka, men foreningen har nå blitt en del av den nordiske bransjeparaplyen ANGI, og prisdrysset arrangeres av et dansk kommunikasjonsbyrå.

– Det er overraskende, for utdelingen skissert av kommunikasjonsbyrået til ANGI, er en utdatert og merkelig prisutdeling med liten relevans for dagens spillere, skriver Lorentzen

Boikotter fagjury

De nominerte spillene består av et utvalg fra et ekspertpanel, og rene salgslister. Derfor har initiativtakerne bak Gullstikka invitert norske spilljournalister til å sitte i en fagjury.

– Salgstall/popularitet og faglige vurderinger av kvalitet har aldri hatt og vil aldri ha noe med hverandre å gjøre. Selv om salgslistene, spillerne og anmelderne ofte peker på de samme spillene, sier VGs spilljournalist Rune Fjeld Olsen til NRK.

– Det er innenfor, rent presseetisk, å sitte i en Gullstikka-jury der man har full frihet i nomineringer og kåringer. Men det at spilljournalister og spillutgivere på et vis samarbeider om en felles kåring er i beste fall i en gråsone i utgangspunktet, fortsetter Fjeld Olsen.

Han er ikke den eneste. Samtlige norske spilljournalister som har blitt forespurt har takket nei.

– Kommersielle interesser har satt et tydelig preg på hvordan de mener en norsk spillpris bør fungere. I dens nåværende form er det ikke aktuelt for meg, som en uavhengig journalist og anmelder, å delta i en jury eller involvere meg på annen måte i Gullstikka, sier NRKs spillekspert Rune Håkonsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gullstikka 2008 - Sackboy

Sackboy koser seg på spillfest i 2008.

Foto: Roar Halten / NRK

– Trist og overraskende

Initiativtakerne bak Gullstikka hevder på sin side at prisutdelingen er mer relevant enn noensinne.

– Vi syns det både er overraskende og trist at journalister ikke ønsker ta del i dette og bistå med sin ekspertise gjennom et ekspertpanel. Vår intensjon er at Gullstikka skal være et prisutdelingsshow hvor spillkritikerne har stor innflytelse på resultatet, skriver Richard Petterson styreformann i ANGI NSM til NRK.

– Spilljournalistene mener at dette er å blande roller. Kan en fagjury og salgstall forenes?

– Vi mener helt klart at dette er helt uproblematisk og at salgstall og fagjury kan kombineres.

Deretter trekker Petterson frem «Skal vi danse» som et eksempel.

– I det populære danseshowet på TV2 fungerer både et ekspertpanel og publikumsavstemning godt sammen.

– Fungerer i Danmark

Han mener også at norske spilljournalister har noe å lære av sine danske kolleger.

– I Danmark arbeider spillbransjen og journalistene i større grad sammen om å fremme dataspill som kulturelt underholdningsprodukt på lik linje med film og musikk, skriver styreformannen.

– Danske kritikere er på samme måte som norske uavhengige, men det ser ut som det er en større velvilje til å stå sammen om å fremme spillmediet, avslutter Petterson.

Spilljournalistveteran Rune Fjeld Olsen skjønner ikke hva som er hensikten med å ha en egen fagjury, når både bransjen, salgstall og folkeavstemning er med på å avgjøre hvilke fire spill som til slutt blir nominert.

– Nominasjonslisten vil være basert på popularitet, ikke faglige vurderinger. Vi risikerer å gå god for en nominasjonsliste vi på ingen måte kan stå inne for.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.