Jeg var ikke gammel nok til å se den. Tidligere kunne dette medført problemer på den kommunale kinoen i Stjørdal. Dørvakta var nemlig uniformert og slapp slett ikke inn alle som ville. Selv på filmer jeg var gammel nok til å se, var jeg nervøs for at den strenge mannen skulle stoppe meg i døra. Men i februar 1987 hadde han blitt pensjonist og hans etterfølger kjente jeg godt fra før. Det var nemlig samme mann som i flere år hadde sluppet meg og mine kamerater inn på bygdekinoen noen kilometer unna. Han hadde ingen forhold til dette med aldersgrenser. Oppførte du deg fint, kom du inn!
Denne politikken ble nå videreført på den kommunale kinoen til vår store glede. Dermed var det ingen problemer med å komme inn på "Aliens". Jeg visste ingenting om filmen fra før. Jeg hadde heller ikke sett den originale "Alien - den åttende passasjer" fra 1979, men husket å ha lest en tøff tegneserie-utgave hos to av mine søskenbarn. Derfor dro jeg på kino med en kompis for å se hva dette var. Vi kjøpte et stor pose hver med smågodt og satte oss tilrette på første rad ovenfor midtgangen. Lite visste vi hva som var i vente...
Overdådig
Offiser Ellen Ripley flyter gjennom verdensrommet i dvale i årevis etter at hun sprengte romskipet "Nostromo" i "Alien". Når hun først blir funnet, har mennesker kolonisert LV-426, planeten der Ripley først fikk kontakt med den livsfarlige Alien-organismen som drepte alle de andre ombord på "Nostromo". Kort tid etter mister man kontakten med LV-426 og en tropp tøffe kommandosoldater drar for å finne ut hva som har skjedd. Ripley blir med som konsulent, i tilfelle...
"Aliens" var James Camerons tredje spillefilm etter den forglemmelige "Piranha II - The spawning" og den komplett uforglemmelige "The Terminator". Han har siden regissert "The Abyss", "Terminator 2 - Judgment Day", "True Lies" og "Titanic". Vi snakker altså ikke om en småfisk! Den første Alien-filmen fra 1979 (regissert av Ridley Scott) var en oppvisning i sci-fi-skrekk, der mottoet tydeligvis må ha vært "less is more". Filmen sleper seg avgårde i majestetisk tempo med vakre bilder og stemningsskapende musikk. Den blir fryktelig skummel når den først blir skummel, men vi ser ikke Alien-monsteret i mer enn noen få sekunder av gangen og det er bare ett av det.
Cameron bestemte seg for å lage en helt annerledes film. Han har sagt: "Some say 'less is more'. I say 'more is more', and too much is never enough!" I hans oppfølger får vi servert heseblesende og nervepirrende krig fra begynnelse til slutt og det er hundrevis av monsterne!
Gnistrende
Sigourney Weaver gjør en fantastisk rolle som Ripley. Hun spiller med en gnistrende intensitet og tilstedeværelse som gjorde henne til verdens tøffeste kvinnelige actionhelt og ble belønnet med en Oscar-nominasjon (Marlee Matlin vant forøvrig for filmen "Children of a lesser God". Hvem husker henne? Eller filmen???). Rundt seg har hun flere skuespillere som aldri har vært på A-listen blant kjendiser, men som var med på å definere macho-rollene vi så i flere filmer på slutten av 80-tallet. Noen av dem, Michael Biehn, Bill Paxton og Jenette Goldstein har dukket opp i flere andre Cameron-filmer. Gøy er det også å se komikeren Paul Reiser ("Mad about you") som uhyrlig sleip "company man".
Spennende
Tilbake til kinosalen i februar 1987: Det var rett og slett den mest spennende filmen jeg noensinne hadde sett. Svetten piplet, nervene sto i helspenn og øynene var vidåpne i to hele timer. De store godteposene vi hadde kjøpt ble nesten ikke rørt. Vi turte rett og slett ikke gå glipp av noe som helst. På vei ut av kinosalen var vi utmattede og glade samtidig. Vi visste at vi hadde vært med på noe stort. Filmen ble enda større for noen år tilbake, da Cameron ga ut en 17 minutter lengre versjon på laserdisc, med scener som gjorde filmen enda bedre. Det er denne versjonen som ble utgitt på DVD i en glimrende utgave for to år siden. IKKE lei videoversjonen, den er klippet sønder og sammen av den gamle filmsensuren.
Jeg kan ikke få anbefalt den nok. Det er 15 år siden jeg så "Aliens" første gang og hver gang jeg ser den på nytt, ønsker jeg at det var for første gang igjen. Jeg tviler på om jeg noen gang vil ha en mer spennende kino-opplevelse, noe som egentlig er litt trist. Kanskje vi en gang i fremtiden kan slette deler av et menneskes hukommelse? I så fall vil jeg slette minnet om "Aliens" på Stjørdal Kino i februar 1987. Man kan jo alltids håpe...
Birger Vestmo, Filmpolitiet NRK Petre
Bearbeidet for nett av Kristin Vold