Hopp til innhold

– Er det verre å bli født fattig enn å dø fattig?

500 millioner mennesker verden over skal denne uken fokusere på fattigdom via arrangementet «Why Poverty?».

Why Poverty?

– Visste du at det vil koste 16 milliarder dollar i året å gi alle barn i verden skolegang? Vi spiser is for det dobbelte i Europa hver sommer!

Ordene kommer fra Mette Hoffmann Meyer i Danmarks Radio (DR). Hun er en av initiativtakerne bak prosjektet «Why Poverty?» som denne uken skal få mennesker over hele verden til å sette fokus på fattigdom.

Gjennom åtte dokumentarfilmer som tar for seg forskjellige aspekter ved fattigdom, ber «Why Poverty?» oss tenke over verdens fattigdomsproblemer. Hver film avslutter med et spørsmål, og målet er at publikum skal fortsette med å diskutere temaet etter at filmen er ferdig. (Les mer om filmene i faktaboksen nederst i artikkelen.)

– Filmene bryter med den gamle måten å fortelle om fattigdom på. Den handler om globale forskjeller, ikke om den gamle nord/sør-problematikken, forteller Nick Fraser fra BBC til NRK.no.

Hvorfor lever over en milliard mennesker i fattigdom?, Hvem drar nytte av utenlandske investeringer i Afrika? Er det verre å bli født fattig enn å dø fattig?

«Why Poverty?»

– En serie man blir sint av

Mette Hoffmann Meyer

– De tre rikeste mennene i verden tjener mer enn de 47 fattigste landene i verden pr. år, forteller Mette Hoffmann Meyer. «Why Poverty?» ønsker å sette fokus på skjevfordelingen i verden.

Foto: Hege Bakken Riise / NRK

Den 25. november går startskuddet for kampanjen som varer i en uke, der 70 kringkastere fra mer enn 100 land verden over, deltar i visningen av filmene. I tillegg oppfordres kringkasterne og publikum til å arrangere egne debatter, eventer, nettkampanjer, tv- og radiosendinger. «Why Poverty?» estimeres å nå godt over 500 millioner mennesker.

– Det er opp til dem som ser filmene å ta dette videre. Vi forteller at det ikke er én vei ut av fattigdom, det er mange, men vi gir ikke noen løsning på problemene, forklarer Meyer.

– Dette er en filmserie man blir sint av. Men det er ikke en «skyld og skam»-serie, vi ønsker å vise noen fantastiske dokumentarer som forhåpentligvis vil skape debatt.

Blant dem som deltar i filmene finner vi både berømte mennesker som Bill Clinton og Bob Geldof, men også ukjente mennesker, som beduinkvinnen Faefa fra Jordan.

Faefa får sjansen til å reise til India for å lære seg å sette sammen solcellepanel og dermed gi elektrisitet til landsbyen hun kommer fra. I filmen «Solar Mamas» følger vi henne og andre fattige kvinner når de setter seg på skolebenken for første gang i sitt liv, uten engang å snakke samme språk.

Globalt engasjement

Her i Norge vil NRK2 vise en film hver dag i den kommende uken. I Danmark arrangeres det debatter, museumsutstillinger og temauker hos de offentlige bibliotekene. I India oversettes filmene til 14 forskjellige lokale språk, mens man i Argentina arrangerer utekino på torg i landsbyer rundt om i landet.

I Hellas lager lokale produksjonsselskaper filmer om landets egne utfordringer mens Canal Futuro i Latin-Amerika vil sende et kamerateam ut for å spørre folk i gata hva de mener bør gjøres.

Arrangørene sier de setter stor pris på alt det lokale engasjementet.

– Det er et globalt initiativ som skal skape lokal debatt som igjen blir en global debatt, forklarer Meyer.

– Filmene er ment å gi stemmer til mennesker vi vanligvis ikke hører fra. I tillegg vil vi prøve å vise at landene våre er forbundet med hverandre – penger og klima kjenner ikke landegrenser, dette angår oss alle.

Se trailer for «Why Poverty?» her:

Artikkelen fortsetter under videoen.

Tilgjengelig for alle

Filmene skal leve lange liv også etter denne uken. Håpet er at de skal kunne brukes i undervisningssammenheng for alle som måtte ønske det. Alle filmene vil ligge åpent for publikum på Youtube etter at de har blitt vist på tv.

Ved å stille spørsmål til seerne på slutten av hver film håper Mette Hoffmann Meyer debatten vil fortsette rundt i de tusen hjem.

– I Danmark har vi en kjent barnebok om Spørre-Jørn. Han er en liten gutt som spør og spør om hvordan alt henger sammen. Alle rundt blir irritert på ham, men Spørre-Jørn vokser opp til å bli et av de smarteste menneskene i verden. Dette er litt av samme greia. Vi går inn og spør hvorfor, forklarer hun.

«Why Poverty?»-filmene ser du på NRK2 søndag 25. november til søndag 2. desember klokken 22.30.

Kulturstrøm

  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • Israel skjerper reiserådet til Malmö

    Israelske myndigheter har skjerpet reiserådet til Malmö i forbindelse med Eurovision.

    Det skriver Israel National News.

    Reiserådet er oppgradert fra 2 til 3. Det tidligere nivået innebærer at det eksisterer en «mulig trussel», mens det nye nivået innebærer en moderat trussel. Det betyr også at israelere som har planlagt å reise til Malmö, bør revurdere om turen er nødvendig.

    Det forhøyede nivået gjelder i perioden når Eurovision arrangeres i byen.

    (NTB)

  • Ingen palestinske flagg under Eurovision

    Publikum får ikke lov til å ta med palestinske flagg eller skilt med politiske budskap.

    Kun mindre flagg tilhørende deltakende land tillates, samt Pride-flagget.

    – Disse reglene er som året før. Det er ingen forandring, sier den svenske EBU-sjefen Martin Österdahl.

    Det ventes mange demonstrasjoner mot Israels deltakelse i Eurovision Song Contest (ESC) på grunn av landets krigføring i Gaza.

    Sikkerhetsoppbudet rundt arrangementet 7.–11. mai er svært omfattende.

    Vekterne som skal slippe inn publikum, har fått instrukser om å stanse folk med palestinske flagg samt skilter med politiske budskap.

    -
    Foto: AFP