NRK Meny
Normal

Får kjeft i ny dokumentar

– De reiser rundt på alle disse toppmøtene, drikker kaffe og diskuterer, og tror at de dermed utgjør en forskjell. Hvorfor snakker de ikke med oss?

Japan People Bono

Bono fra «U2» og Bob Geldof har reist verden rundt for å snakke om fattigdom i Afrika. Her gjester de en konferanse i Japan. Året er 2008.

Foto: Itsuo Inouye / AP

De har samlet inn hundrevis av millioner kroner for å hjelpe fattige i Afrika. I dokumentaren «Give us the money» får imidlertid superstjernene Bob Geldof og Bono regelrett kjeft.

Flere afrikanere kritiserer Geldof og Bono for å ikke snakke med dem, men til dem.

Afrikanske aktivister føler seg både overkjørt og undervurderte.

– De reiser rundt på alle disse toppmøtene, drikker kaffe og diskuterer, og tror at de dermed utgjør en forskjell. Hvorfor snakker de ikke med oss, hvis de virkelig ønsker å forandre noe, spør Mariéme Jamme, en av grunnleggerne bak organisasjonen Africa Gathering.

Flere afrikanere mener kjendisene må forstå at Afrika har forandret seg mye siden «Live Aid».

– Bob Geldof har gjort sitt beste for å hjelpe fattige. Men til syvende og sist må mennesker i afrikanske land kunne stå på egne bein, sier opposisjonslederen i den etiopiske provinsen Tigray, Gebru Asrat.

SE UTDRAG FRA DOKUMENTAREN: Bono svarer på kritikken

Bono får kritikk for sin rolle mot fattigdom i Afrika. Her svarer han på kritikken.

VIDEO: Bono mener det er bra hvis han må gi seg

– Må fokusere mer på årsakene

Mange vil kanskje si at «Live Aid» var det eneste som skjedde i 1984. Så stort var det. De mange timer lange konsertene, som hovedsaklig fant sted på Wembley stadion i London og JFK stadion i Philadelphia, hadde nærmere 100.000 tilskuere. I tillegg ble «Live Aid» sendt til 150 land.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

VIDEO: Slik var stemningen på en kafé i Oslo denne julidagen i 1985

Live Aid ble sendt i 150 land verden over, også i Oslo. Klipp fra Dagsrevyen, 13. juli 1985.

Live Aid Oslo

Senere ble konseptet fulgt opp av amerikanske superstjerner med «We are the world» og norske «Sammen for livet».

Erik Schreiner Evans

Erik Schreiner Evans er leder for SAIH.

Foto: SAIH

Vi begynte å gi penger til fattige barn med fluer i ansiktet. Mange fikk lettet samvittigheten, men vet vi egentlig hva som har ført til fattigdommen, og hvordan man løser utfordringene?

– Nei, og det er problemet, mener Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).

– Folk forholder seg bare til symptomene. Alle mener det er viktig å hjelpe sultende barn. Så gir man penger, og så stopper det der. Det bør heller gå mer på hvorfor det har gått så galt. Hva er årsakene til at det har blitt sånn? Det forteller de lite om, sier SAIH-leder Erik Schreiner Evans til NRK.no.

– Bidrar til skille mellom «oss» og «dem»

Organisasjonen er kritisk til det den mener er en ensidig framstilling av Afrika, med nød, sult og krig.

– I deler av Afrika er det dessverre sannheten. Så hva er galt med det, hvis situasjonen kan bli bedre?

– Det er problematisk, fordi folk kan bli trøtte av det. Dessuten gir det et uheldig skille mellom oss og dem. Her kommer den hvite, barmhjertige samaritanen og ordner opp for den svarte, passive personen. Det er et veldig skjevt bilde, sier Evans.

Mange har kanskje fått med seg musikkvideoen SAIH lagde, som en klar kommentar på både «Live Aid» og «Sammen for livet» . Så langt har den blitt sett nærmere 1,5 millioner ganger i løpet av sine to uker på Youtube.

SE VIDEOEN HER:

– Betimelig

Sindre Stranden Tollefsen i Kirkens Nødhjelp mener musikkvideoen er et gnistrende virkemiddel og et betimelig innlegg, selv om det er mange år siden Bob Geldof og Bono var på topp med sitt bistansprosjekt.

Det kan overføres til en bredere kritikk mot mye av bistandskommunikasjon hvor afrikanere portretteres som hjelpeløse, mener han.

– Her er det som regel hvite mennesker som skal hjelpe de svarte i sør. Videoen er slik sett en ironisk kommentar til bistandsbransjen, sier Tollefsen.

Sindre Stranden Tollefsen

Sindre Stranden Tollefsen er seksjonssjef i Kirkens Nødhjelp.

Foto: Kirkens Nødhjelp

Det verste seksjonslederen ser i dag er isolerte bilder av barn, som sitter sultne, alene og forlatt, uten noen voksne rundt seg.

– Disse bildene spiller både på de rike, hvite menneskers dårlige samvittighet og at det er de samme hvite menneskene som skal utgjøre hele forskjellen, sier Tollefsen.

– Og problemet er...?

– Problemet er når afrikanere blir sett på som hjelpeløse, når vi vet at syv av de ti landene med høyest økonomisk vekst i verden ligger i Afrika. Da burde det heller vært et fokus på det positive potensialet i afrikanske land, for eksempel på flere afrikanske varer i norske butikkhyller. Selv om bistanden har gode resultater, trenger vi også handel for virkelig å få sving på sakene.

And there won't be snow in Africa this Christmas time

Tekstlinje fra Bob Geldofs «Do They Know It's Christmas»

– Fungerer ikke

Lamisi Gurah Blackman er kunstnerisk leder av Afrikan History Week, og har tidligere vært leder av organisasjonen Afrikan Youth in Norway (AYIN).

Lamisi Gurah Blackman

Lamisi Gurah Blackman er kunsterisk leder for Afrikan History Week.

Foto: Privat

Hun mener det eksisterer et bilde av at man bare kan dumpe penger.

– Men det fungerer ikke slik. Man må også forstå det politiske systemet, sette seg inn i historiske perspektiver og møte afrikanere som likeverdige partnere som skal ta del i utformingen av egen skjebne.

Mange land har noe å lære av Kina, mener Blackman. Det til tross for at det har vært mye diskusjon rundt kinesernes inntreden i Afrika.

Mediaprofessor ved Universitetet i Oslo, Helge Rønning, har blant annet uttalt at Kina kan hemme utviklingen av menneskerettigheter i afrikanske land.

– Kina kan også kritiseres for mye, men de har i alle fall betraktet flere afrikanske land mer som reelle businesspartnere enn det vesten har gjort. De har gjort store investeringer i infrastruktur som også kommer befolkningen til gode, sier Blackman.

– Det handler om å få folk i gang med å hjelpe seg selv. Det er vel og bra
at organisasjoner vil bekjempe malaria med myggnett, men hvorfor ikke heller kjøpe nettene av en lokal produsent? Det vil styrke økonomien og gi flere arbeidsplasser. Da hjelper man, mener Blackman.

– Afrika er ikke gjennomsyret av elendighet

Det ble bråk da hurtigmatkjeden McDonalds for vel ti år siden lanserte en hamburger fra hver verdensdel, også Afrika. Flere bistandsorganisasjoner reagerte sterkt på at burgeren ble markedsført mens mange millioner mennesker risikerte å dø av sult i det sørlige Afrika.

– Det kunne virke som at det var negativt at det afrikanske kontinent
skulle fremstilles positivt for én gangs skyld. Afrika hadde ikke mat, og derfor kunne ikke verdensdelen være med. Afrika er ikke ett land, og det er ikke gjennomsyret av elendighet. Stereotypiene henger igjen, sier Blackman.

– Hvis det er slik at McAfrika skulle bli kritisert basert på sult og fattigdomstall, da bør man jo også kritisere McAsia og McEuropa. Det er sult i disse regionene også.

En av organisasjonene som reagerte var nettopp Kirkens Nødhjelp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

McAfrika

Representanter for Kirkens Nødhjelp demonstrerte utenfor hamburgerkjeden McDonalds i Klingenbergata i Oslo i 2002.

Foto: Fjeldstad, Knut / NTB scanpix

– Nå var dette utspillet knyttet til en konkret sultkatastrofe på det tidspunktet, sier Tollefsen i Kirkens Nødhjelp.

– Men på generelt grunnlag må vi alle bli flinkere til å vise det positive potensiale i mange afrikanske land. Her har jo mye skjedd, og den økonomiske veksten har vært formidabel. Kirkens Nødhjelps siste kampanje bærer preg av det - fokuset er snudd til å handle mer om handel enn veldedighet.

– Kunne ikke fungert i dag

Tilbake til Bob Geldof. Lamisi Gurah Blackman mener Geldof «svevde høyt en stund», men at bildet kanskje har blitt mer nyansert i det siste.

– En kampanje som «Live Aid» ville ikke hatt like stor slagkraft nå, tror Blackman.

Hun får støtte av Kirkens Nødhjelp.

– Jeg mener det er utdatert. Man ville hatt store problemer med å kommunisere på den måten i dag, svarer Sindre Stranden Tollefsen.