Det har lenge vært kjent at Mike Hastings, en australsk lastebilsjåfør, var den «rettmessige» arvingen til den britiske tronen. Da 71-åringen døde forrige måned, trodde britene de kunne puste lettet ut. Det var før sønnen Simon dukket opp.
Da eldstemann Hastings, 14. jarl av Loudon, oppdaget arven han bar på, var han allerede i 60-årene. Han gjorde ikke stort ut av det, annet enn å spøke litt.
– Mike Hastings var en innbitt republikaner, og spøkte bare litt med «arven» sin uten å gjøre noe med den. Han sa visstnok at han kanskje burde sende regning på husleie til Windsor slott for de siste 500 årene, sier Kjell Arne Totland, kongehusekspert og mangeårig hoffreporter til NRK.no.
Nå har arven gått videre til sønnen, som er den 15. jarlen av Loudon.
600 år gammel historie
Årsaken til denne oppsiktsvekkende endringen i arverekkefølgen har røtter helt tilbake til 1400-tallet og kong Edward IV.
Det var den britiske historikeren Dr. Michael Jones som gjorde oppdagelsen da han for noen år siden begynte å grave i historien til den britiske tronen.
På 1400-tallet var Richard, hertugen av York, riksforstander for det britiske kongeriket. Han ble også far til den fremtidige kongen av England, etter å ha kjempet for en avtale med den barnløse Kong Henry VI om den retten. Richard var gift med vakre Cecily som han fikk mange barn med, men ryktene sa hun var utro
Mens Richard var ute i krig mot franskmennene, fødte kona Cecily sitt fjerde barn, og første overlevende sønn: Edward, som senere ble kong Edward IV av England.
Fordi barnet mest sannsynlig var uekte skulle kronen rettmessig blitt gitt til broren til Edward, George, hertug av Clarence, og Hastings-familiens forfader.
600 år og litt forskning på slektslinjer senere, bør altså den britiske kronen sitte på toppen av Simon Hastings hode, ikke dronning Elizabeths.
15. Jarl av Loudon
Selv tar Simon Hastings den store børen med knusende ro. Ungkaren fra den nordlige byen Wangretta i Australia, har rukket å bli 37 år når han nå har fått tittelen 15. Jarl av Loudon. Det er ikke mange kongelige nykker å skimte, og han beskriver seg selv om en enkel sjel som setter pris på en Coca Cola eller litt amerikansk whisky.
Selv ser Hastings på seg selv som en «motvillig kongelig», som foretrekker en cap på hodet fremfor en krone. Men litt moro har han det, og etter at han fikk tittelen som Jarl, må vennene hans tiltale han som «deres høyhet».
Selv om han ikke har noe hastverk med å kreve inn arven sin, ser han ikke bort fra at han en dag banker på døra til dronning Elizabeth.
– Familiens motto er jo «i byde my time», så når vi har ventet i 600 år, går det sikker bra å vente litt til, sier den kongelige arvingen til Herald Sun.
- Les også: Nå kan de få en dronning
- Les også: Verdens eldste tronarving
Dronningen har ingenting å frykte
Selv om Hastings skulle få smaken på livet som blåblodig, kommer han neppe lenger enn til portene ved Buckingham Palace.
For selv om han historisk sett kunne vært arvingen til tronen, er det ingen mulighet for han å kreve makta i Storbritannia.
– Selv om Hastings forfader, George, hertug av Clarence, egentlig skulle arvet tronen i 1461, vil han ikke bli den neste kongen. Ellers snakker man i slike sammenhenger gjerne om barn født i ekteskap - og det var jo Edward, uansett hvem som var hans far, sier Kjell Arne Totland.
Og hvis Hastings virkelig har direkte røtter tilbake til George, er det i dag bare en kuriositet og en morsom historie at han «kunne blitt den neste kongen».
– Dronning Elizabeth sitter fortsatt trygt på tronen sin, og prins Charles er den neste i arverekken, sier Totland.
Så Simon Hastings har ingen mulighet til å kreve arven sin, uansett hva han gjør?
– Nei. Men han kan sikkert blir kjendis og konge på australske talk show, hvis det er noe han skulle ønske, sier Totland med et smil.
- Les også: Britene vil ha William som konge
- Les også: Charles: – Camilla kan bli dronning