Mot ny medieeierskapslov

I sitt lovforslag holder Kulturdepartementet fast på at et mediekonsern ikke kan kontrollere mer en tredel av det nasjonale markedet.

– Det er viktig å unngå maktkonsentrasjon i mediemarkedet. Det foreslås ingen endringer i eierskapsgrensen på nasjonalt nivå, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.

– Skuffende

Konsernsjef i Schibsted Rolf Erik Ryssdal mener lovforslaget, som nå sendes ut på høring, er i utakt med medieutviklingen.

– Det er helt nødvendig med større enheter i det norske avismarkedet. Innovasjon og nye, digitale plattformer krever ressurser og er avhengig av gode, sterke og langsiktige aviseiere. Det er et problem for avisene at det er så få slike eiere i Norge, sier Ryssdal, i en pressemelding på konsernets nettside.

Mer makt til Medietilsynet

Lovforslaget vil innebære at Medietilsynet får en del nye oppgaver. Kulturdepartementet foreslår nemlig en reguleringsmodell der mediemarkeder, prinsipper for tilregning av eierposisjoner og målemetoder fastsettes av Medietilsynet i forskrift.

Ordningen med både nasjonale og regionale eierskapsbegrensninger opprettholdes. Men nå blir det Medietilsynet som i forskrift skal fastslå både hvordan medieregionene skal inndeles, og hvilke begrensinger som skal gjelde i regionene.

Elektronisk mediebruk

Kulturdepartementet foreslår at elektronisk mediebruk inntil videre skal regnes inn i de øvrige mediemarkedene, det vil si dagspresse, radio, fjernsyn.

Dette innebærer at bruk av nett-, lesebrett- og mobilutgavene til en avis, regnes inn i avisens posisjon på dagspressemarkedet. Også dette er konsernsjefen i Schibsted negativ til.

– En regulering av norske, elektroniske medier vil kunne få negative konsekvenser for vår evne til å konkurrere mot globale mega-aktører som Facebook, Twitter, YouTube og Google med mindre regelverket også vil ta hensyn til disse. Om man skal regulere må man være sikker på at loven treffer godt og ikke ødelegger norske mediers mulighet til å overleve i en digital tidsalder, sier Ryssdal.