Hopp til innhold

– Et åpenbart forsøk på å manipulere mediene

Electronic Arts vekker oppsikt med lanseringsstrategien til kommende storspill.

Skjermbilde fra Battlefield 3

VENTER SPENT PÅ BATTLEFIELD 3: På Youtube har BF3-videoene flere millioner visninger, og den kommende svenske stoltheten diskuteres jevnlig på ulike nettfora som Reddit.com og på Twitter.

Foto: DICE/EA Games

28. oktober braker det løs. Da åpner det svenske spillselskapet DICE den etterlengtede virtuelle slagmarken i «Battlefield 3». Det er en lansering mange gleder seg til. Analytikere tror spillet vil selge 11 millioner eksemplarer bare det første året.

Jon Cato Lorentzen

Jon Cato Lorentzen er leder i Spillkritikerlauget. Han anmelder også spill for Aftenposten.

Foto: Privat

Men som en del av Battlefield-hysteriet, valgte spillutgiveren Electronic Arts en uvanlig lanseringsstrategi som har fått norske anmeldere til å reagere. De få utvalgte mediene som får tilgang til spillet, må først svare på spørsmål om anmelderen er kritisk eller entusiastisk til det nye spillet.

– Det er et åpenbart forsøk på å manipulere mediene. At EA ønsker innsyn i hvem som anmelder spillet, kan i praksis bety at de kan velge å trekke tilbake eksklusiviteten om de ikke er fornøyd med valget av anmelder, sier Jon Cato Lorentzen i Spillkritikerlauget.

– Dette kan igjen påvirke redaksjonene som bevisst kan velge den som er mest positiv til spillet, og dermed øke sjansene til å få et anmeldereksemplar, fortsetter han.

– Hvor vanlig er denne anmelderpraksisen?

– Det er ikke dagligdags, men det skjer av og til. Men det var skuffende og overraskende at EA bruker en slik taktikk. Men det er ikke et stort problem i Norge. I utlandet er konkurransen mellom spillmedier større, og mediene blir mer føyelige og mer positive for å få eksklusiv tilgang, forklarer Lorentzen.

Battlefield 3-skjema

Her er spørsmålene som ble tilsendt de norske spillmediene Pressfire/Dagbladet, Gamer.no og Gamereactor.

– Mediene må si dette er uakseptabelt

Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk mener spillselskapet står fritt til å prøve alle mulige triks, men at de står i fare for å lure seg selv.

Gunnar Bodahl Johansen ved Institutt for Journalistikk

Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk.

Foto: Lotte Olsen/NRK

– De ønsker å finne ut om journalisten er vennligsinnet nok og om vedkommende har den rette innstillingen til å motta et anmeldereksemplar. Det er viktig at mediene avviser alle forsøk på å komme rundt den redaksjonelle kontrollen som utøves i redaksjonen, de må selv bestemme hvem som skal gjøre jobben.

– Alle som henvender seg til medier og prøver å få omtale, ønsker at det skjer på den måten de selv ønsker. Men noen triks er så lure at man på en måte lurer seg selv, og det føler jeg at EA gjør her. Det er lov å prøve seg, for det er mediene som må være våkne nok til å si at dette er uakseptabelt, sier Bodahl-Johansen.

Dagbladets søsterside Pressfire.no, Gamereactor og Gamer.no er spillsidene som får tilgang til «Battlefield 3» før lansering. Det var også de tre som fikk tilsendt skjemaet.

– Vår første reaksjon var å ringe opp til EA og si at dette var helt bak mål. Det er en lei situasjon både for EA og for spilljournalistikken at det framstår som dette er normalt. For slik er det ikke og det skal ikke være sånn, sier spillansvarlig i Dagbladet, Snorre Bryne.

NRK Filmpolitiet, som vanligvis anmelder spill for NRK, vil omtale men ikke anmelde «Battlefield 3».

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

EA Norge beklager

Tirsdag ettermiddag gikk det norske EA-kontoret ut og beklaget utsendelsen av skjemaet, og skylder på menneskelig glipp.

– Dette skulle ikke ha vært sendt ut. Vi har gjort en tabbe, og vi beklager. Dette er ikke noe som verken skal ha skjedd tidligere eller noe vi akter å fortsette med, sier markedsansvarlig, Ørjan Sveen, i EA Norge til Pressfire.no.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.