Vil ha nordisk barnebokpris

– Vi har fantastisk mange gode barne- og ungdomsbokforfattere i hele Norden. Det er vi kjent for internasjonalt. Med en egen pris fremmer vi dette og setter fokus på det ikke bare i en nordisk, men også internasjonal sammenheng, sier Huitfeldt til NRK.

Nordisk Råds litteraturpris regnes som den viktigste skjønnlitterære prisen i Norden.

Den har blitt delt ut årlig siden 1962, men aldri gått til en forfatter av barne- eller ungdomslitteratur.

– Svenskene og danskene er enige

Huitfeldt sier hun tar med seg forslaget til det nordiske ministermøtet i København i begynnelsen av november.

Kulturministrene i Danmark og Sverige har allerede stilt seg positive til ideen.

I 2002 foreslo daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland (Krf) å opprette en nordisk barnebokpris, men den gangen strandet forslaget.

Huitfeldt har tro på at det vil gå gjennom denne gangen.

– Det er meningen at en barne- og ungdomsforfatter skal kunne få Nordisk Råds litteraturpris, men det skjer jo ikke. Nå er det 50 år siden vi etablerte prisen, og jeg synes det er en fin måte å markere det ved å opprette en pris for barne- og ungdomslitteratur, sier kulturministeren.

Bred støtte fra forfatterhold

Forfatter Bjørn Sortland, kjent for spenningsserien om «Kunstdetektivene», mener en nordisk pris vil gi barne- og ungdomslitteratur etterlengtet medieoppmerksomhet.

– Barnebokforfattere er offer for tilfeldighetenes tyranni når det gjelder oppmerksomhet. I kjølvannet av Jostein Gaarders gjennombrudd på nittitallet har det vært mange illustratører og barnebokforfattere med suksess i utlandet, men som man aldri hører noe om, sier forfatteren, som tidligere i høst fikk Aschehougprisen for sitt forfatterskap.

Leder i foreningen Norsk Barne- og Ungdomsbokforfattere, Bjørn Ingvaldsen, hilser også Huitfelds forslag velkommen.

– Når man ser på listen over kjente forfattere som aldri har fått Nordisk Råds litteraturpris ser man at det en stor urett begått mot barne- og ungdomsbokforfattere. For oss er det viktig at våre bøker og vårt forfatterskap kommer fram og får den oppmerksomheten en slik pris vil gi, sier han.

Hør saken fra Kulturnytt:

– Mange er forsømt

NRKs litteraturkritiker Anne Cathrine Straume er enig med Ingvaldsen i at Nordisk Råd har oversett mange viktige forfattere siden starten i 1962.

– Det er opplagt at Astrid Lindgren er forsømt. Hun burde også fått Nobelprisen. I tillegg kan jeg trekke fram Albert Åbergs mor Gunilla Bergström, norske Rune Belsvik, svenske Ulf Stark, og Gro Dahle og Svein Nyhus. Det er mange, sier hun.

Nominasjonene for Nordisk Råds litteraturpris plukkes ut fra år til år for konkrete bøker i stedet for på grunnlag av et livslangt forfatterskap. Straume tror det har vært vanskelig å nå fram for forfattere av barne- og ungdomsbøker.

Litteraturkritikeren mener derfor en egen pris er en god idé, og tror sjansene for at det går gjennom i ministermøtet er gode.

– Skal dette strande tror jeg det må bli på det økonomiske. For viljen til å få til en sånn pris er stor, sier hun.

Hør Straumes kommentar: