Hopp til innhold

– Fantasyforfattere er de som har minst fantasi

– Fantasybøker burde merkes med klisjéinnhold, akkurat som fettinnhold i matvarer, sier forfatter Arnfinn Kolerud, som undrer seg over hvorfor fantasyforfattere ikke er mer fantasifulle.

Arnfinn Kolerud

Forfatter Arnfinn Kolerud i NBUs litterære råd synes de fleste av fjorårets fantasybøker mangler originalitet.

Foto: Jo Carlson/Samlaget

  • Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
  • Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kolerud, som sitter i det litterære råd i foreningen Norske Barne- og Ungdomsforfattere (NBU), var med på å gjennomgå en stor del av ungdomslitteraturen som ble gitt ut i Norge i fjor, deriblant fantasybøker.

Forutsigbare og kjedelige

Han sier at det er påfallende hvor lite kreative mange norske fantasyforfattere har blitt.

– Det er problemer både med handlingen, språket og persontegningen. Det virker som om alle fantasyforfattere følger en oppskrift nesten automatisk, sier Kolerud.

I en kommentar på NBUs nettside tidligere i år, skrev han at «storparten av fantasybøkene som kom ut i fjor, ser ut til å inngå i ein dugnad for å halde liv i alle klisjéane våre».

– Jeg synes at det er kjedelig å lese disse bøkene når vi vet hva som skjer på neste side. Det blir for forutsigbart. Jeg har lyst til å bli overrasket og ikke hele tiden gå på den opptråkkede stien.

Fantasybøker

Heine T. Bakkeids «Vampyrjegeren» og Sigbjørn Mostues «Den siste magiker» er to av fjorårets fantasyutgivelser som holder høyt nivå, mener Kolerud.

Foto: Cappelen Damm/Aschehoug

Handling er ett av elementene som han mener ikke holder mål i mye av fantasylitteraturen som har kommet ut de siste årene. Kolerud er selv forfatter, og har fått en rekke priser for sine barne- og ungdomsbøker.

– Man finner fremdeles en god del trollmenn, hekser og hærfolk, for eksempel, og alle skal overmannes av en fjorten år gammel helt. Det blir ofte kamp om amuletter, ringer og usynlighetsbelter, og det er en altfor tydelig grense mellom det gode og det onde, forklarer han.

– Klarer ikke å beskrive desperasjon uten å skrive «desperat»

Han kritiserer også språket fantasyforfattere bruker, som han mener er «nesten verre enn de klisjéfylte handlingene».

– I disse bøkene ser vi mye av det vi kaller masete eller støyende ord, det vil si ord som insisterer på at noe er spennende og dramatisk, men som egentlig er tomme, sier Kolerud.

– Fantasyforfatterne våre i dag klarer ikke å skrive om desperasjon uten å bruke ordet «desperat».

Er det noe du mener fantasyforfattere er flinke til?

– De er flinke til å holde seg til den røde tråden og på å bygge opp fortellingene sine klassisk riktig. Men det blir ofte for riktig, i og med at det blir såpass forutsigbart, svarer Kolerud.

Han understreker likevel at ansvaret for å sørge for at mer originale fantasyfortellinger blir utgitt ikke bare ligger hos forfatterne:

– Det er til syvende og sist forlagene som lar disse bøkene slippe gjennom.

– Like strenge krav

Fredrik Bjerke Strand

Fredrik Bjerke Strand.

Foto: privat

Fredrik Bjerke Strand, redaktør i Cappelen Damm, er ikke enig med Kolerud. Han mener at forlaget stiller like strenge krav til fantasy som all annen litteratur de utgir.

– Fantasy er en sjanger med svært dedikerte lesere, som har en hel del forventninger til hva en historie skal inneholde, sier han.

Han påpeker også at de språklige valgene som er gjort varierer veldig fra forfatter til forfatter og fra bok til bok.

– Man velger språket utfra hva man vil fortelle, hvordan historien er utformet, hvem man skriver for og så videre. Og det finnes flere forfattere som bevisst leker med sjangeren og klisjeene, sier redaktøren.

– Gode eksempler på dette er Mari Moen Holsves Halvgudene, og Silje Fretheims Tilfeldigvis: Arial Footlights forhistorie fra 2008.

Si din mening!

Synes du også at fantasyforfattere er de som har minst fantasi? Har du tips om gode fantasybøker?

Legg igjen en kommentar nederst i saken, diskutér saken på Facebook eller bruk #fantasybok på Twitter.

Kulturstrøm

  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters