En gang rullet det 15 bankfiliarer på hjul rundt i landet, men i mars 2008 måtte sjåfør Kåre Hauge parkere den siste bankbussen for godt, fordi Luster Sparebank ville skifte gir.
- Se :
, jussbuss, teaterbåt, og annen mobil service kjenner mange til, men færre har kanskje hørt om bank i buss? Slik fungerer den i alle fall:
Du setter inn penger, hever sjekker, overfører beløp og oppretter kontorer - akkurat som i en vanlig bank. I tillegg kan det godt hende mannen bak skranken tar seg tid til en prat, før han kjører bussen og kassebeholdningen videre til neste bygd.
- Les også:
Ikke noe hvelv i bussen
I Fjaler, Lom og Sjåk gikk det bankbusser på 1970-0g 80-tallet. I Luster i Sogn- og Fjordane kjørte Kåre Hauge rundt til alle bygdene i kommunen, men:
- En stund kjørte vi hver dag i uka, og spesielt i Jostedalen var det mange stopp. Noen steder kunne oppholdet vare et kvarter, andre steder et par timer, alt etter antallet kunder, sier Kåre Hauge til nrk.no.
Den avtroppede bussbankfunksjonæren forteller at han aldri opplevde ran.
- Slikt skulle jeg ikke snakke så høyt om kanskje, men vi hadde ikke hvelv i bussen. Likevel sikret vi oss på vår egen måte. Pengene var låst ned og de var ikke lette å oppdage - men det var heller ikke snakk om så store summer av gangen, og alt ble punchet inn ved hovedkontoret i Luster når jeg kom tilbake fra rundtturene, sier Kåre Hauge.
Savner bankbussen
I Luster er mange av innbyggerne svært fornøyd med denne måten å heve sjekker og gjennomføre transaksjoner på.
Et dokumentarfilmteam ble med Kåre Hauge i tjenesten rundt i bygdene, der begreper som «tidsklemme» og «nettbank» ikke er synes å ha noen betydning.
- Jeg få nesten tårer i øynene når jeg tenker på at dette er siste dagen, jeg kommer til å savne bankbussen veldig, sier en av de faste kundene.
- Se nyhetsreportasje:
Fenomenet bank i buss ble opprettet for første gang i 1967, og i Luster i Sogn- og Fjordane har bankbussen vært på veien i 40 år.
- Den har vært god å ha for mange over 80 og 90 år. For dem har bankbussen vært god å ha som noe fast å gå til, sier Kåre Hauge.