Det smykkede skrinet var middelalderens aller største kulturminne. Men da reformasjonen kom til Norge i 1537, konfiskerte danskekongens menn Olavsskrinet fra den norske erkebiskopens borg Steinvikholm i Stjørdal. Den omstridte perlen ble funnet i et rom som lå inntil det hvelvet der Olavsskrinet sto.
En gjenglemt stein
Steinvikholm i Stjørdal
Kvitteringen fra kongens skattmester i København, som er bevart, sier mye om verdiene i skrinet. Imidlertid tyder det på at en av krystallsteinene fra skrinet ble igjen i borgen.
- Det står blant annet opplistet 170 krystallsteiner som var innfattet i sølv, og 11 krystallsteiner som falt av da skrinet ble slått i stykker. Dette er kanskje den tolvte. Kanskje falt den gjennom en sprekk i gulvet? Jeg kjenner meg 99 prosent sikker på at dette er den siste påviste rest av Olavsskrinet, sier Ekroll.
Mye ikke katalogisert
Øystein Ekroll fant steinen bortpakket i Vitenskapsmuseet I Trondheim, der den var katalogisert som glassperle. En geolog slo fast at det istedet var en slipt bergkrystall som hadde vært innfattet i sølv.
Ekroll hevder at de fleste av gjenstandene som ble funnet under utgravingen og restaureringen av Steinvikholm på slutten av 1800-tallet, ikke er undersøkt skikkelig. Store deler av Nidarosdomens steinsamling er heller ikke katalogisert.
- Her skjuler det seg muligheter til å finne enda flere deler av både skrinets sokkel og hovedalteret, mener Ekroll.
Av Unni Hveem
Kulturnytt, NRK P2, mandag 30. september 2002