Musikk- og chatteprogrammet Svisj på NRK har mottatt titusenvis av MMS-bilder fra seernes mobiltelefoner. Bildene har dukket opp i hjørnet nederst på skjermen like raskt som de i neste omgang har forsvunnet og blitt borte.
Men det var inntil kunstneren Eivind Lentz bestemte seg for å gå gjennom det etter hvert så rikholdige bildearkivet til NRK. Et utvalg av seerbildene er nå blitt bok.
Pupper og peniser
Mange har sendt inn bilder av seg selv, av babyen eller kjæresten sin, den nye tatoveringen, eller katten. Andre har sendt inn bilder av sine egne eller andres pupper, til og med erigerte peniser har blitt sendt inn til Svisj. Men disse kroppsbildene er ikke vist på TV. Derimot er de med i boken til Eivind Lentz.
- Jeg har lenge vært opptatt av forholdet mellom hva som er privat og hva vi regner som offentlig sfære i forhold til fotografi. Dette er i endring i dag med overvåkningskameraer, satellitter og mobilkamera og webkamera, sier han.
- Er det lavstatusbilder du har gått etter?
- For meg er det ikke lavstatusbilder. Jeg synes de er veldig folkelige. Disse MMS-bildene representerer det motsatte av overvåkningskamera, nemlig mennesker som frivillig eksponerer privatsfæren sin.
GJENGANGER 2: Tatoveringer.
Lar bildene tale for seg
Lentz har sett på 40 000 bilder, og funnet tendenser.
- I stedet for å skrive om disse tendensene, lar jeg bildene tale for seg. Jeg fant det som var mest vanlig, og det er alt fra pupper til babyer. Men det kan også være at røde bilder blir fotografert fra siden, mens svarte bilder blir fotografert på skrå. Det er dessuten absolutt flest mennesker med blå øyne som har fotografert seg selv, og det er flest høyre øyner som blir fotografert, sier han.
Nærmere hverandre
Lentz mener at vi har blitt et mer kikkende samfunn.
- Vi har liksom flyttet nærmere hverandre. Vi ser mer inn til hverandre. For et par generasjoner siden var det tjukke gardiner som gjaldt, og man dekte til for innsyn med lamper og potteplanter. I dag har vi ikke gardiner. Min bestemor ville sikkert sagt at jeg er blottersk hvis hun så hvordan vi lever. Vi har endret holdningen til hva vi viser frem, sier han.
- Bildene blir evige
At både viste og sensurerte bildene har havnet i boken kan nok komme som en overraskelse på mange. Førsteamanuensis ved NTNU, Aud Sissel Hoel, tror ikke bildene er ment for ettertiden.
- Selv om det er lettere å knipse og slette bildene enn noen gang, er det også enklere enn noen gang å arkivere bilder. På den måten blir bildene evige, og kan spores på en måte som mange ikke tenker over, sier hun.
Grensene flytter seg
Hoel forsker på bilder og bildebruk og har skrevet etterordet i boken MMS TV. Hun påpeker at måten vi opplever og bruker bilder på er i ferd med å forandre seg.
- Det er veldig lett for eldre generasjoner å tolke denne måten å bruke bilder på som et uttrykk for ekshibisjonisme. De stiller seg uforstående til denne måten å bruke bilder på. Men kanskje er det en litt for rask konklusjon. Kanskje bør man heller åpne for spørsmål om dette er tegn på at grensene mellom hva som er offentlig og privat er i ferd med å flytte på seg, sier hun.
Handler om sosiale relasjoner
Mobiltelefoner med kamera handler ikke om informasjonsteknologi, mener Hoel. MMS-bilder, om de blir visst offentlig eller bare sendt til en venn, har ofte en bestemt funksjon.
- Det er veldig klart ut ifra disse bildene at de har en sosial relasjon. De er brukt til å etablere og stadfeste sosiale relasjoner, sier hun.
NRK sluttet for øvrig tidligere i høst med muligheten til å sende inn bilder og tekstmeldinger på Svisj.
