– Kommunene bruker mer penger, men det kanaliseres til idrett og begivenhetskultur. Folkebibliotekene har over tid blitt nedprioritert av myndighetene og denne negative utviklingen har fortsatt under perioden Enger-utvalget har gransket kulturløftet, sier utvalgsleder Anne Enger.
- Les rapporten her:
Langt igjen før mangfoldet er speilet
Siden 2005 har regjeringen holdt trykket på å bygge ut den kulturelle infrastrukturen gjennom «Kulturløftet», påpeker Enger-utvalgets tilstandsrapport om norsk kulturliv.
– Den veksten som institusjonenene har fått og den infrastrukturen som er bygget opp må nå fylles med innhold, kunstnerisk kvalitet og publikumsøkning. I tillegg må man altså se på mangfoldsutfordringen, sier Anne Enger.
– Det er ennå lang vei å gå før man har nådd målet om et kulturliv som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Det er en utfordring, sier hun.
Vil ha et lokalt kulturløft
Utvalget mener man må satse på kvalitet og innhold og få kulturskoler og folkebibliotekene på banen.
– Ifølge Kulturløftet skulle alle barn som ønsket få et kulturtilbud, her er det lange ventelister. Vi ser også at kor, korps og andre frivillige organisasjoner trenger øvingsplass, sie Enger og fortsetter:
– For å styrke den kulturelle grunnmuren i årene som kommer, mener vi at «Kulturløftet 3» må være et lokalt kulturløft. Det kreves økte ressurser både fra stat og kommune, og det kan vurderes øremerking for å sikre at vi får til et lokalt kulturløft.
Trykket i kulturpolitikken må ligge på kunstproduksjon, kvalitet og publikum, skriver utvalget i sin rapport.
Det er ett av flere råd utvalget hadde med seg da de overrakte sin rapport til kulturminister Hadia Tajik mandag morgen.
Når målet
Regjeringen er i ferd med å nå målet fra 2005 om at 1 prosent av statsbudsjettet skal brukes på kulturformål innen 2014.
Det har Tajiks forgjengere, Trond Giske, og Anniken Huitfeldt bidratt til.
Men hva har storsatsingen på kultur gjennom «kulturløftet I og II» båret med seg av frukter? Og i hvilken retning bør Hadia Tajik gå videre?
Det er disse spørsmålet tidligere kulturminister Anne Enger og hennes utvalg har prøvd å besvare.
Gjennom to års arbeid har de foretatt en grundig gjennomgang av utviklingen i norsk kulturpolitikk siden 2005.
Resultatet er en 331 sider lang rapport om tilstanden i norsk kulturliv, med noen forslag om veien videre.
Lokalt fokus
En av tilrådningene utvalget kommer med, er at framtidens kulturpolitikk bør ha et lokalt fokus:
– Utvalget er opptatt av at den kulturelle grunnmuren må styrkes, og foreslår derfor at kulturløftet III bør ha en form av et lokalt kulturløft, heter det i rapporten.
Rent konkret foreslås det at regjeringen bør vurdere øremerking av midler til et lokalt kulturløft i kommunene.
Disse midlene er tenkt brukt til styrking av folkebibliotekene, kulturskolene, innføring av en dirigentlønnsordning, og til øvings- og framføringslokaler i det lokale kulturlivet.
Vil gi mer til færre
I rapporten peker utvalget også på at norske kunstnere har dårligere lønns- og levekår enn den øvrige befolkningen, og at dette neppe har blitt bedre siden 2005.
Økt tilstrømning til kunstneryrket trekkes fram som en av årsakene til disse utfordringene.
Enger-utvalget etterlyser tydeligere grep fra regjeringen, og mener en hardere spissing i utdelingen av støtte til kunstnere er veien å gå.
«Kulturpolitikken må bidra til at alle har like muligheter til å kunne prøve ut sine talenter som kunstnere. Samtidig må den bygge på en erkjennelse av at bare noen få kan lykkes i en slik karriere»., heter det i rapporten.
Det foreslås at kvalitetskravene heves for støtteordningene for kunstnere, slik at det gis mer til færre.
I tillegg ønsker utvalget økt fokus på virkemidler som bidrar til at kunstnere kan leve av egne kommersielle inntekter.
Nasjonale mål
Som et overordnet mål for den nasjonale kulturpolitikken, tegner utvalget opp tre faneord som de mener kulturpolitikken bør jobbe for:
- demokrati
- rettferdighet
- mangfold
Utvalget foreslår også noen organisatoriske endringer i departementene.
Blant annet mener de at ansvaret for kulturskolene bør overføres fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet, og at Kirkeavdelingen i Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet bør overføres til Kulturdepartementet.
Siden 2005 er bevilgningene til kulturfeltet økt med 5 milliarder kroner, og i 2013 var andelen som går til kulturformål kommet opp i 0,96 prosent.
- Les også:
- Les også:
