Det skriver den profilerte arkeologen og fylkeskonservator i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar i mandagens utgave av Klassekampen, om funn i Rendalen i Hedmark.
Nyere forskning viser at samiske bosetninger kan ha blitt fortrengt av norrøne bønder blant annet i Østerdalen, og at tamreindrift kan ha vært i gang alt i tidlig vikingtid, skriver avisa.
Boaššustein
I senere år er det kommet for dagen andre spor som arkeologen mener kan settes i sammenheng med fangstmarksgravene. I Hallingdal er et antall runde og ovale tufter på Hardangervidda undersøkt, blant annet på Øsmundset og Urdevassbotn i Hol i Buskerud, skriver Stylegar i Klassekampen.
– Den runde eller ovale fasongen kan tyde på at vi har å gjøre med gammer i buestangkonstruksjon, som ellers bare er kjent fra samisk område.
Som samisk blir også en boplass påvist ved Aursjøen i Lesja i Oppland i 2006, tolket.
Fire tufter på rekke, hver av dem med hellelagt, rektangulært ildsted og en såkalt boaššustein, har paralleller i funnmaterialet fra samiske områder lenger nord, blant annet i Saltfjellet, men også fra det som trolig er samiske boplasser så langt sør som til Vivallen i Härjedalen.
Funnet ved Aursjøen tilskrives samer som har besøkt stedet i flere omganger i eldre vikingtid, samtidig som bondebygdene vokste frem i de nærmeste dalførene.
- Les også:
På bekostning av samene
– I begge tilfeller befinner vi oss altså langt sør for det som i nyere tid ble regnet for sørsamisk område, skriver Frans-Arne Stylegar.
Dersom tolkningen av funnene som samiske er riktig, må en betydelig del av bosetningsekspansjonen i områder som blant annet Østerdalen i vikingtid ha foregått på bekostning av en eldre, samisk befolkning, mener arkeologen:
– Skriftlige kilder ser ut til å beskrive en situasjon i vikingtid og tidlig middelalder der samer eller «finner» holder til i grensetraktene mellom Sverige og Norge atskillig lenger sør enn den historiske grensen i Rørostraktene.
