Hopp til innhold

– Alkoholen ble min trøst

Mari Boine forteller åpent om de mørke sidene av livet sitt i biografien «Fly med meg».

Mari Boine

Mari Boine signerte mange eksemplarer av biografien om henne i en bokhandel i Oslo i dag.

Foto: Johs. Kalvemo / NRK

I boka «Fly med meg», skrevet av Per Lars Tonstad, forteller Mari Boine blant annet om tiden da hun flyttet til Oslo.

Mari Boine - Fly med meg

Boka «Mari Boine - Fly med meg» er skrevet av Per Lars Tonstad.

– Da hadde mine foreldre nylig gått bort. Jeg var nyskilt og jeg hadde forlatt barna mine. Jeg flyttet til en helt fremmed verden og samtidig var det vannvittig store forventninger til meg. For meg føltes det veldig skummelt, forteller en åpenhjertig Mari Boine.

Presset, forhåpningene og savnet førte til mye smerte og derfor var det lett å ty til alkoholen.

– Jeg kjøpte sterk drikke. Dette førte til at jeg klarte meg følelsesmessig og var med på å døyve smerten. Det gjorde at jeg ikke ble helt gal. Da sa jeg ofte at det er en lykke at alkoholen finnes, forklarer Mari Boine i et intervju med NRK.

Dette kunne imidlertid ikke fortsette i evig tid.

– Heldigvis så noen venner av meg hva som holdt på å skje. De fortalte at dette ikke var særlig bra. Jeg er evig takknemlig selv om jeg på den tiden ble sint og sa at dette ikke var sant og at de måtte slutte å prate tull, sier Mari Boine.

Fikk vite at kjæresten hadde voltatt kvinne

Mari Boine forteller også i boka at samme dagen som hun fikk nyheten om at hun skulle bli ridder av St. Olavs orden, fikk hun vite at kjæresten hadde voldtatt en kvinne .

– På en fest hos en felles venn den kvelden møtte mannen ei afrikansk jente - og voldtok henne. En bekjent av Mari forsøkte å forhindre overgrepet, men ble slått, sparket og kastet på dør. Mannen låste seg deretter inne, og politiet måtte seinere bryte opp døra for å pågripe ham og sette ham i arresten, forteller biografen Per Lars Tonstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Per Lars Tonstad og Mari Boine

Per Lars Tonstad og Mari Boine under dagens lansering av boka.

Foto: Johs. Kalvemo / NRK

Samme dag som Boine fikk vite om voldtekten, ringte tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga og fortalte at HM Kongen ville utnevne henne til ridder av 1. klasse.

– Men da befant jeg meg i et slikt kaos at jeg i stedet spurte Magga: «Jeg har fått så mange utmerkelser, kan dere ikke heller gi denne til Inga Juuso?», opplyser Mari Boine til NRK.

Mari Boine

Mari Boine viser stolt frem den nye boka.

Foto: Johs. Kalvemo / NRK

Hun valgte likevel å motta utmerkelsen senere samme år.

Mannen ble senere straffet for voldtekten og sendt ut av landet. Boine møtte den voldtatte kvinnen og støttet anmeldelsen hennes.

– Jeg har hatt slike opplevelser noen ganger i livet, der jeg i løpet av en time eller et par timer først får en trist beskjed og deretter en beskjed som er gledelig og med på å «løfte meg opp i himmelen», forklarer Mari Boine.

– Flettet inn samisk samtidshistorie

I boka kan du blant annet lese om det å bli mor, om kjærlighet, svik, drama og tragedie, om å bli musiker og verdenskjent kunstner og om hvordan Mari Boine har kommet dit hun er i dag.

Forfatteren og frilansjournalisten Per Lars Tonstad ble kjent med Mari Boine ved lærerhøgskolen i Alta på 1980-tallet. Tonstad sier at han også har flettet inn samisk samtidshistorie i boka, med Mari Boine som hovedperson.

(Artikkelen fortsetter under lydfilen)

– Allerede i den første samtalen jeg og Mari hadde for halvannet år siden var vi veldig bevisste på at hvis det skulle bli en bok, så måtte vi flette inn hennes liv, hennes fortelling, med det som har skjedd i det samiske samfunnet fra 1950-tallet frem til i dag. Hun er et produkt av den tiden og det ville vært helt unaturlig å skrive en smal biografi som kun dreier seg om hennes liv og virke, forklarer Tonstad.

Báktegájá

Mari Boine var medlem av sanggruppen «Báktegájá» da hun bodde i Porsanger på 1980-tallet. Bildet er fra boka «Mari Boine - Fly med meg» skrevet av Per Lars Tonstad.

Foto: Per Lars Tonstad / Pressebilde

Derfor har forfatteren tatt med mest mulig om samisk historie og samfunnsutvikling i boka. Det fikk han da også forståelse for hos forlaget.

– Ved å fortelle dette gjennom en kjent person, så har det også større sjans til å nå gjennom til et større publikum enn om det bare hadde blitt publisert i et fagtidsskrift, sier Tonstad.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK