Hopp til innhold

– Er mer penger redningen for samisk språk?

Det spør debattleder Thor Thrane når NRK Sápmi onsdag inviterer til folkemøte.

Bilde

Thor Thrane tar språkdebatten i et økonomisk perspektiv onsdag.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

502.635.000 kr.

Det er beløpet som Sametinget har overført til ni samekommuner for å bevare og styrke samisk språk.

– Det er brukt en halv milliard fra 1993 på å fremme samisk språk i de samiske kommunene, og resultatet fra flere forskningsrapporter fra Norut og Nordlandsforskning synes å være så nedslående at det nesten er til å grine av, sier Thor Thrane i NRK Sápmi.

Roper på penger

Samtidig roper både Sametinget og samiske kommuner på mer penger til samisk språk.

– Sametinget bevilger midler, men stiller ikke klare krav til hvordan pengene skal benyttes og resultater. Fakta er på bordet og viser at ordningen ikke fungerer. Hva gjør politikerne nå? Er mer penger redningen for samisk språk? spør Thor Thrane.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Språkordningen kom i stand i 1993. Målet med pengene er å gjøre kommunene fullt ut tospråklige - samisk og norsk.

Samisk lite tilstede

Likevel er resultatene ikke oppløftende.

– Samisk er lite tilstede, er en av konklusjonene i en evaluering.

En kartlegging viser blant annet at ingen av de ni kommunene i det samiske språkforvaltningsområdet fullt ut har lagt til et samisk perspektiv i den kommunale virksomheten.

Selv ikke i Kautokeino hvor hverdagsspråket er samisk kan en si det, heter det i en Norut-rapport.

Spør du også

– Sametinget lager som alltid språkrapporter. De vil inngå individuelle avtaler med kommunene, men ingen av dem har eksempelvis en samisk språkplan, fortsetter Thor Thrane.

Folkemøtet avholdes på kulturhuset i Karasjok onsdag 26. september fra kl. 18 til 20.

I panelet sitter blant andre:

  • sametingsråd Ellinor Marita Jåma (Åarjel-Saemiej Gielh)
  • visepresident Laila Susanne Vars (Árja)
  • presidentkandidat Aili Keskitalo (NSR)
  • statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad (Arbeiderpartiet)

I tillegg ventes en rekke gjester og kommentatorer.

Publikum ønskes velkommen.

Møtet sendes også direkte på nett-tv på nrk.no/sapmi og DAB-radio.

Alle er velkommen til å delta og stille spørsmål, både i salen og på nett i feltet under, og via SMS: Skriv kodeord sami, sett mellomrom og skriv spørsmålet. Send dette til 1987.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.