Hopp til innhold

Hverken rumenere eller samer kan regne med ferdige hus

Hverken rumenere eller samer kan regne med ferdigbygd hus fra Oslo kommune.

Bilde

Oslos ordfører Fabian Stang inviterte til frokost på samenes nasjonaldag. – Jeg opplever at Oslo blir en stadig rausere og stoltere by, sier Stang.

Foto: Kenneth Hætta

Det ga ordfører Fabian Stang (H) uttrykk for i et intervju med NRK under feiringen av samenes nasjonaldag i Oslo.

Kan ikke alltid stille opp

I sin tale på samenes nasjonaldag sa Stang at Oslo er en by hvor mange lever sine liv og reiser hjem til jul, men at han håper at flere vil føle seg hjemme i byen i framtiden.

– Kong Harald uttalte i sin tid at nasjonen Norge er festet på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Oslo er hovedstaden i Norge. Bør ikke det da kunne være et initiativ fra kommunen som bringer i stand et samisk senter? Hvorfor skal det hvile på minoriteten selv å bringe det til torgs?

– I Oslo kommune har vi veldig mange som lever her med andre tradisjoner og røtter i ulike miljøer. Da prøver vi fra kommunens side å tilrettelegge for at man skal ha mulighet til å utvikle sin kultur, sier ordføreren og fortsetter:

– Men jeg tror nok det er vanskelig for kommunen å bygge et hus for alle som ønsker det. Altså, rumenerne ønsker en egen kirke, for å ta et eksempel og mye sånn. Jeg er veldig opptatt av det private eller det initiativet fra dem som ønsker det. Det må ligge i bunn. Det er ikke nødvendigvis slik at kommunen alltid kan stille opp med en ferdig løsning.

Alle skal få mulighet

– Så du mener ikke at samene som et urfolk i Norge står i særstilling i forhold til rumenere?

– Jeg mener at alle i denne byen forhåpentligvis skal få muligheten til å ta vare på sin kultur, sier Stang til NRK.

Hadi Khosravi Lile har fått godkjent sin doktoravhandling med spørsmålet: «Lærer barn i Norge det de skal om det samiske folk», jf. FNs barnekonvensjons artikkel 29 (1) om formålet med opplæring?, ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Bilde

Rumenerne har sin hovedstad. Samene i Norge har ikke annen hovedstad enn Oslo, mener Hadi Lile.

Foto: Mette Ballovara/NRK

Selv om han ikke tviler på at ordføreren i Oslo vil samenes beste, mener han det blir feil å sammenligne rumenere og samer. Lile viser til at samer har en urgammel tilknytning til Norge, et språk knyttet til bruken av naturen i Norge, sagn om Norge og samiske navn på fjell og vann i Norge.

– Samene har en helt spesiell tilhørighet til Norge som ikke rumenerne har. Jeg er opptatt av at Norge er basert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Da Kongen åpnet Sametinget i 1997 slo han fast dette prinsippet som regjeringen også har trykket til sitt bryst og flere sier ligger implisitt i Grunnlovens paragraf 110a.

– Det samiske har alltid vært i Norge. Man kan ikke sende samene tilbake dit de kommer fra.

Oslo-hovedstad

Rettsosiolog Lile mener overgangen til nasjonale minoriteter i Norge som kvener og romfolket er glidende, men at rumenerne har sitt land.

De fleste samer bor i Norge og den samiske kultur står sterkest i Norge. Norge har et spesielt ansvar for det samiske folk, mener han.

Video Disputas Hadi Lile

NRK Nett-TV: Se reportasjen fra Hade Liles disputas.

– Det er i Romania rumenerne har sin historie og utviklet sin kultur. Det blir absurd å sammenligne samer med innvandrere.

Lile viser til tidligere høyesterettsjustituarius Carsten Smiths uttalelser om at den samiske kultur står og avhenger av hva norske myndigheter gjør.

– Det gjelder et helt folks eksistens. Og det er absolutt ikke tilfelle for rumenere eller pakistanere. Det er viktig å ha respekt for dem også, men deres kultur står ikke på spill.

Oslo-lærere tror samer er norsk

I Hade Liles undersøkelse ble lærerne presentert for påstanden om at det samiske folk er en del av det norske folk.

– Det korrekte svaret er «helt uenig». Men i Oslo svarte 85 prosent helt enig. Det var ingen som var uenig, sier Lile.

Forskeren mener kunnskapen blant nordmenn om samiske spørsmål er for liten.

– Kongen i Norge er like mye konge for samer som for nordmenn.

I mars venter nye møter for å prøve å få på plass et samisk hus i Oslo.

Korte nyheter

  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK