Hopp til innhold

Brasil vil bygge fem nye dammer

«Avatar»-teknologi skal skåne det sårbare miljøet i Amazonas mest mulig.

Helikopter

Illustrasjonsbilde av et helikopter som frakter varer.

Foto: Justin M. Boling / Ap

Brasils president Dilma Rousseff har godkjent planene om å bygge fem nye hydroelektriske dammer i Amazonas. Myndighetene er også forberedt på nye protester fra innenlandske og utenlandske miljøverninteresser.

Edison Lobao

Gruve- og energiminister Edison Lobao.

Foto: FAYEZ NURELDINE / Afp

De fem dammene vil bli bygget langs Tapajos elva i delstaten Para. Anleggsplassene vil bare være tilgjengelige med helikopter og det skal ikke bygges noe i området hvor dammene skal bygges. Dette er nødvendig for at den sårbare regnskogen i Amazonas ikke skal skades, forklarer Brasils gruve- og energiminister Edison Lobao til det malaysiske nyhetsbyrået Bernama .

– Dette er en ny modell for hydroelektriske dammer, nesten som i en science fiction film. Det minner oss om «Avatar», sier Lobao med referanse til James Camerons berømte film.

Canadiske Cameron er en av mest prominente og berømte internasjonale aktivisten mot byggingen av Belo Monte-demningen langs Xingu elva, som også ligger i delstaten Para. Utbyggingen av det som skal bli verdens tredje største hydroelektriske demning har vært i det brasilianske rettsapparatet i flere årtier.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Avatar Exhibit

Utbyggingen av de planlagte fem nye dammene er inspirert av David Camerons film «Avatar».

Foto: Ted S. Warren / Ap

– Et sinnrikt system

Brasil er en av verdens ledende land i hydroelektrisitet, men utbyggingen av de fem nye damprosjektene langs Tapajos elva vil ha et sinnrikt system:

James Cameron

Filmregissør James Cameron.

Foto: Robyn Beck / Scanpix/AFP

Arbeidet vil gjennomføres med plattformer som minner om de som brukes i offshore oljeboring, urbanisering av området skal unngås, men det blir behov for noen motorveier som bindeledd for arbeidene.

Lobao sier at den brasilianske regjeringen er klar over at det vil komme klimademonstrasjoner når Brasil i mai neste år står som vertskap for konferansen om bærekraftig utvikling, «Rio 20». Konferansen arrangeres to årtier etter den berømte «Rio Eco 92», som markerte starten for verdens debatt om global oppvarming.

– Vi forventer mye støy mot de nye dammene i Tapajos elva, men som vi har gjort med Belo Monte vil vi møte dette med klimamessige argumenter, sier Edison Labao.

Gruve- og energiministeren argumenterer med at de fem planlagte nye dammene vil være til nytte for den økonomiske og samfunnsmessige veksten i Brasil. Dammene vil også gi landet 10.683 MW elektrisk kraft.

– De som klager burde være klar over at i stedet for disse dammene ville det være behov for kullkraftverk, dieselkraftverk eller kjernekraft. De planlagte kraftverkene anser vi som ren og effektiv energi, argumenterer Lobao.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK