Vi skriver 22. november, og graderstokken har allerede vært nede mot -20 på indre strøk. Julen står for døren, og for de fleste av oss er Utøya etterhvert et vagt minne om den dagen da Norge mistet sin uskyld.
Det uforståelige
Vi husker TV-sendingene, bildene av gråtende og hylende ungdommer på strandkanten inntullet i ulltepper, båter som legger til med hardt skadde, blinkende blålys, og hvite sekker langs stranden.
Vi husker også lørdagen vi våknet til overskriften om at 80 personer var drept på Utøya. Et tall som senere samme dag ble oppjustert til 85.
69 mennesker omkom på Utøya fredag den 22. juli. 8 personer omkom i Regjeringskvartalet.
Karasjok AUF et av de største
Karasjok AUF hadde sendt 12 ungdommer til Utøya, og var med det én av de største lokallagene på øya. Alle 12 kom hjem igjen.
De 12 unge menneskene minnes fredag den 22. juli annerledes enn oss som satt hjemme foran TVen.
Tor Máhtte eira Mathisen mistet selv en god kompis på Utøya. Han synes det har vært både vankelig og godt å høre de tunge intervjuene.
Foto: Roger Manndal, NRK– Vil gi Utøya-ungdommene et ansikt
NRK praktikant Tor Máhtte Eira Mathisen (21), har denne høsten jobbet med Utøya som tema. Han har intervjuet 7 av de 12 Karasjok-ungdommene som var på øya da marerittet utspant seg.
Han synes det fokuseres for mye på terroristen, og har valgt å gjøre noe med det:
– Jeg synes det er altfor mye om Anders Behring Breivik i media, og jeg tror folk begynner å bli litt lei av å høre så mye om ham. Jeg vil ha mer fokus på ungdommene som var der, og deres historier.
– Jeg har lyst å gi Utøya-ungdommen et ansikt, og la dem få være mer enn bare tall og statistikk over overlevende og døde. Jeg ønsker å la dem få fortelle sin historie, sier Tor Máhtte.
Tor Máhtte`s arbeid kan du i dag, tirsdag, høre i Ízü -spesial på NRK P2 klokken 16.30. Alle intervjuene legges samtidig ut på vår hjemmeside www.nrk.no/sapmi.
