Hopp til innhold

Sur trengsel

To i tomannsteltet kan være for lite når det skal svi etter sommeren.

Telt

Etter konserten kan liggeunderlaget inntas med flere enn én, og uten kondom.

Foto: NRK/grafikk

– Gruppesex. Det snakkes mer om det.

Seksualrådgiver Ingunn Eriksen (49) ved Sex og samfunn, senter for ung seksualitet i Oslo (ekstern kopling), møter ukentlig ungdom som vil teste seg for kjønnsykdommer eller snakke om sex.

Sex som involverer flere enn to er tema oftere enn før. Også når festivalene står for døren.

– På sommeren blir du kåt, og på festivalene kan mye skje. Sol, varme, lettkledde kropper, og å ha fri, det gjør noe med deg - enten du er med kjæresten eller alene.

Eriksen tror at nordmenn er glade i å ha sex på festival. Det er kanskje alkohol med i bildet, vi er løsslupne og flørter mer. Og det gjelder ikke bare de yngre.

– Jeg håper at det ikke blir så altfor mye av det «nymoderne», eller det har alltid funnes, men kommet mer i media nå – gruppesex. Folk prater mer åpent om det og det kan ha blitt lettere å ha trekant.

– Er det matprogram på TV lager man mer mat hjemme, sier Eriksen.

– Jeg håper det er den «gode gammeldagse» sexen, med mye kos og klemming, og ikke bare dunk-dunk, som preger sommerfestivalene. Men unge skal finne ut av sin egen seksualitet, om det er med det andre kjønn eller sitt eget.

– Ungdom jeg snakker med prøver forskjellige sex-akter, enten det er jente-jente, gutt-jente, gutt-gutt, gruppe, SM, ekstremsex og lakk og lær eller. Det er noe de finner ut av etter hvert.

Jeg har allerede satt barn på tre

«Per», 20

– Jeg må si det er ikke mange jeg snakker med som har ekstremsex, som med oppvarmet stearin, urinsex, avføring og kvelning. De er heldigvis i mindretall.

Mer enn hver fjerde nordmann skal delta på en eller flere festivaler i Norge i løpet av sommeren. De unge og folk lengst nordfra er de ivrigste festivaldeltakerne. Det viser en undersøkelse fra HSH Reise (ekstern kopling).

48 prosent av Finnmarkingene som deltok i undersøkelsen der 1900 nordmenn ble spurt om ferievanene svarer at de skal på festival i løpet av sommeren. Det er omtrent 6 ganger så mange som i Østfold, hvor bare 8 prosent sier de skal på festival.

Ikke overraskende er de unge som er ivrigst. 39 prosent av de som er under 30 år har festivalplaner.

Sex

Ifølge en undersøkelse fra 2006 utført av levert av analyseselskapet Vivendi hadde en av fem norske menn og en av ti kvinner hatt sex på festival.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Det er også i Finnmark og i hovedstaden at det i 2010 ble oppdaget flest nye tilfeller av klamydia, ifølge Folkehelseinstituttet (ekstern kopling).

– Hvorfor så høy forekomst i nord?

– Jeg vet om kommuner i nord som har helsesøstre som gjør en kjempegod jobb. Samtidig kan det nok være slik at det kan være vanskelig å oppsøke helsesøster på skolen. Andre vil kanskje ikke oppsøke fastlegen før det blir som verst. Da kan man allerede ha smittet flere. Det har kanskje noe med at det er små samfunn.

Forskning viser at også at lav utdanning kan spille inn.

«Lars» (19) fra Midt-Sverige arbeider i Oslo, og har levert urinprøve.

– Jeg er her fordi jeg har hatt ubeskyttet sex og vil på rutinekontroll. Kondom tar for lang tid når jeg skal ha sex. Det er et problem å få på det, liksom. Det blir bare til at man skiter i det.

Han har ikke hatt klamydia. Det har derimot kameraten «Per» (20) fra Svealand, som ved siden av sine to jobber er opptatt med sjekking i Oslo.

– Klamydia? Én gang, sier «Per», ler flaut og drar hånden gjennom det blekede håret.

Han sier han har ligget med seks jenter i løpet av sitt halve år i Norge – og aldri med kondom.

– Kondom er så jævla uskjønt. Da lar jeg heller være. 99 prosent av de jeg har ligget med kjenner jeg på en eller annen måte via andre. Jeg vet at de er bra jenter. Men det er klart, blir hun med barn – da er det kjørt.

Ingunn Eriksen

Ingunn Eriksen er opprinnelig fra Tana og har faglig bakgrunn innen sex, alvorlig sykdom og død. Hun ble kalt for «sex-samen» under studiene og har vært seksualrådgiver i fem år.

Foto: Kenneth Hætta

– Jeg har allerede satt barn på tre. De har tatt abort hver gang. Faen, er det verdt det, tenker man da. Men neste gang tenker man likevel at det ikke er så nøye. Jeg har aldri hørt noen norske jenter spørre etter kondom, sier «Per».

– Det er fordi du er hvit, sier «Lars».

Kameraten mener han har opplevd det motsatte fordi han har brun hud og svart hår:

– Jeg får høre det hele tiden - har du kondom?

– Hva gjør dere hvis hun vil bruke kondom, spør seksualrådgiveren.

– Finnes det, så kan man jo give it a try, sier «Lars».

– Nei, da skiter jag i det, sier «Per».

De synes sexen er god i Norge, og får framvist ulike kondomer og kremer.

Ingunn Eriksen har samisk bakgrunn, og har lyst til å reise rundt på samiske festivaler for å dele ut kondomer som ansatt på landets største senter for seksuell og reproduktiv helse for unge voksne.

– Det er så gøy å dele de ut. Dagen etterpå kommer de og forteller hvordan det har gått. «Jeg har ikke fått bruk for de enda»!

«Anders» i tyveårene kommer fra Indre Finnmark. Han har gjerne ubeskyttet sex med fremmede jenter.

– Mitt inntrykk er definitivt at vi samer kan være skitnere, sier han - og flirer.

«Kristine» på samme alder og fra samme område har på mange måter samme erfaring.

– Ja, jeg har ubeskyttet sex. Fordi man stoler på dem. Man tror jo det beste om folk.

– Hvordan da?

– At de ikke er nuoski, grisete.

– Hva hvis alle tror det beste om den andre?

– Da har men vel et problem. Vi er vel litt sløve. Også vet vi kanskje ikke helt.

– .Jeg er usikker på om vi samer har et annet syn enn andre på å ta forholdsregler når det gjelder kjønnssykdommer. Det hadde vært interessant å forske på, sier seksualrådgiver Ingunn Eriksen.

– Det er altfor mye klamydia i Norge. Nordmenn er sløve og bruker ikke kondom. De sier at det ikke er så godt. Men er det bedre med den sure kløen? I Sverige er utbredelsen den samme. I Italia og Spania er det en selvfølge at man bruker kondom med ukjent partner.

Kjærlighet på pinne

Alle vet hva som kommer etter den søte kløe.

Foto: Scanpix

Seksualrådgiveren har hørt historier om reiser til enkelte feriesteder i utlandet som har endt galt. Jentene har opplevd at det lokale politiet ikke tar voldtektsanklagene på alvor fordi de er norske.

– Her i landet tar man vel sjansen på at partneren ikke har noe. Unge som kommer fra Finnmark tenker at det ikke er så mye der som i store Oslo. Kanskje er man naiv. Klamydia er som en blomstereng som bare vokser i utbredelse. Blomsterengen er ikke så veldig vakker, dessverre.

– Det gjelder både menn og kvinner. Ikke alle har kondomer med seg. Men kanskje har de som har opplevd å ha klamydia oftere en kondom i veska.

– Det er også de snille jentene og guttene som får klamydia. Selvfølgelig finnes det de som har sex med mange, mange partnere. Selv om høysesongen er i mai etter russefeiringen, kommer ungdom etter sommeren og forteller om at alt ikke er som det skal være. De har deltatt på en eller annen festival, spesielt der det er overnattingsmuligheter – telt, hytte eller campingvogn.

Kondom gir ikke den samme følelsen

«Amalie», 21

Hun håper det er musikken og ikke ubeskyttet sex som fenger mest.

– De siste fem årene har vi sett en økning i forhold til at det ikke bare er unge som får klamydia. Sex-vanene hos voksne har forandret seg.. Mennesker i alle aldre har nå sex med flere partnere og selvfølgelig ubeskyttet sex. Folk på min alder tror at man er immun og har et bilde av at kjønnssykdommer bare gjelder for de unge. Det er flere single, spesielt i byen, og det er kanskje enklere å ha sex med en fremmed. Det er bare å se på statistikken for utroskap, sier seksualrådgiveren.

Kampen mener hun ikke er tapt. Hadde ikke hun og hennes kolleger vært her hadde det vært mer av både klamydia og andre kjønnssykdommer, sier hun.

«Amalie» (21) fra Oslo, har testet seg hos fastlegen, og har for en måned siden funnet ut at hun har fått klamydia – av sin faste partner.

– Jeg er ikke så veldig glad i å bruke kondom. Jeg synes ikke det blir noe bra i det hele tatt. Kondom gir ikke den samme følelsen.

– Mitt inntrykk er at vi i Norge er ikke så flinke til å bruke kondom – i hvert fall innenlands. Vi er kanskje flinkere når vi er på ferie – noen i hvert fall.

– Dropper du gjerne gummi også i framtida?

– Problemet er at jeg vet ikke helt hvem jeg fikk det fra, for å være helt ærlig.

– Men jeg har i hvert fall blitt kvitt det. Jeg kommer til å være mer obs. Det gjør jeg. Jeg kommer til å spørre litt mer rundt. Jeg pleier forsåvidt alltid å gjøre det.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK