Hopp til innhold

Dramatikk i Brasils delegasjon

Brasil har hindret en frittalende urfolkstalskvinne fra å møte opp i FNs permanente forum for urfolkssaker, der hun skulle fremme kritikk mot et kontroversielt damprosjekt i landet.

FN

En brasiliansk menneskerettighetsforkjemper er hindret fra å møte opp her i FN-bygningen i New York, hvor urfolkskonferansen i år avvikles for tiende gang.

Foto: Kenneth Hætta

Myndighetene i Brasil har nylig fått nyss om at urfolksaktivisten Azelene Kaingáng skulle delta på møtet og at hun i et tilleggsarrangement (engelsk; side event) ville påpeke Brasils rettslige feilskritt i forbindelse med et gigantisk damprosjekt i landet, melder menneskerettighetsorganisasjonen« Unrepresented Nations and Peoples Organization - UNPO» på sin nettside .

– Utsett Belo Monte

Nylig sluttet menneskerettighetskontoret til Organisasjonen av amerikanske stater (OAS - Organization of American States) seg til kritikken av av Belo Monte-prosjektet og anmodet Brasil om å stoppe utbyggingen til det er gjennomført konsultasjoner i henhold til internasjonale standarder, med relevante dokumenter oversatt til urfolkenes språk og det er tatt konkrete skritt for å beskytte berørte urfolk.

Lignende kritikk har kommet fra en rekke kilder, blant annet fra Brasils eget byråkrati.

James Anaya

FNs spesielrapportør for urfolksrettigheter James Anaya.

Foto: JOHAN ORDONEZ / Afp

For mindre enn et år siden kom FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, James Anaya, med lignende kritikk i sin rapport.

Omtrent på hvert trinn i konsesjonsprosessen har det kommet kritikk fra en eller annen av Brasils byråer, IBAMA (Brasils institutt for miljø og fornybare naturressurser) eller FUNAI (National Indian Foundation), eller i form av et søksmål anlagt av en føderal aktor (ti slike er igangsatt).

To presidenter av IBAMA har til og med trukket seg, noe som har ført til et overveldende press fra fra folk høyere opp i systemet for å påskynde Belo Monte på tross av ulike juridiske vurderinger.

Stenger ute kunnskapsrik urfolksstemme

Kaingáng er sosiolog av utdanning og har tjent det brasialanske samfunnet i mer enn to tiår. I dag er hun ansatt i Brazil’s National Indian Foundation (FUNAI).

Kaingáng tilhører selv urfolkene og anses som en talskvinne for urfolks menneskerettigheter, som jevnlig har deltatt i FNs permanente forum for urfolkssaker siden den ble etablert for ti år siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte
Foto: RICARDO MORAES / Reuters

Selv om hun for tiden fortsatt er ansatt i FUNAI, så ville Kaingáng ha deltatt i forum som en uavhengig talskvinne.

Hun har ledet et urfolksmøte i OAS hvor det ble forhandlet frem et utkast til en amerikansk erklæring om urfolksrettigheter. Kaingáng beskrives av UNPO som umåtelig kunnskapsrik om urfolksrettigheter som er skissert i internasjonale instrumenter, som FN, den internasjonale arbeiderorganisasjen ILO, organisasjonen av amerikanske stater og det som er implementert i brasiliansk lovgivning.

– Brudd på menneskerettigheter

På den planlagte tilleggshendelsen skulle Kaingáng etter planene snakke om Brasils problemer rundt Belo Monte, gruvedrift, demninger og energiutbygging, samt brudd på menneskerettigheter. Arrangementet er sponset av to ikke-regjerende organisasjoner (non-governmental organizations), the Society for Threatened Peoples International (STPI) and the Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO).

I UNPO antydes det at kanskje Brasil mener de har fått nok kritikk. Derfor ville det være galt å slippe til enda en kritisk stemme, som er kjent for å være både frittalende, kunnskapsrik og tilhører urfolket.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK