Hopp til innhold

Olli venter en avklaring i dag

I dag avgjøres det om Sametinget og regjeringen blir enige om fjord- og kystbefolkningen i Finnmark får en lovbeskyttet fiskerett og gratis kvoter slik Kystfiskeutvalget har foreslått det.

Lisbeth Berg-Hansen og Egil Olli/fiskebåter

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og sametingspresident Egil Olli skal snakke om fiskerirettigheter i dag.

Foto: Fotomonstasje: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresident Egil Olli og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen møtes i Nesseby til nye konsultasjoner om retten til fiske i havet utenfor Finnmark.

– Vi har store forhåpninger om å kunne presentere et omforenet resultat på dette møtet, sa fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen siste gang de møttes til konsultasjoner, i Oslo 11. april.

Blir det enighet i dag, er det stor sannsynlighet for at resultatet også blir slik når saka avgjøres i Stortinget. Dette på grunn av at regjeringspartiene har flertall i Stortinget.

Men det er slett ikke sikkert at Olli og Berg-Hansen oppnår enighet på møtet i dag. Olli kan sette foten ned . Sametinget kan nemlig si nei hvis regjeringen ikke godtar Sametingets krav om at ordlyden "historiske rettigheter" skal nedfelles i lovteksten. Regjeringen hevder at ordet "rettigheter" er dekkende.

Før dagens møte sier sametingspresident Egil Olli at han står på kravet om historiske fiskerirettigheter.

Dragkamp om styringsorgan

Kystfiskeutvalget har foreslått en lovfestet fiskerett til for folk bosatt ved fjordene og langs kysten Finnmark og Nord-Troms.

Slik NRK Sápmi erfarer det, har det foregått en stor dragkamp mellom Sametinget og regjeringen om det skal etableres et regionalt styringsorgan med bestemmende myndighet i den nye fiskerisonen.

I likhet med Kystfiskeutvalget, mener også Sametinget at et slikt organ bør få beslutningsmyndighet på noen vesentlige og avgjørende områder, blant annet til å vedta fartøy- og redskapsreguleringer i virkeområdet.

Regjeringen sier nei, og vil ha en fjordfiskenemnd med kun rådgivende myndighet.

Ingen store forhåpninger

Fisker Jan Larsen fra Vestertana i Øst-Finnmark har ingen store forhåpninger til dagens møte.

Fisker Jan Larsen, Vestertana

Fjordfisker Jan Larsen, Vestertana i Øst-Finnmark

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Nei det har jeg ikke. Regjeringen har sauset det hele til et spørsmål om forvaltning og en ekstrakvote på 3000 tonn til båter under 11 meter, mener Larsen.

Og legger til:

– I så fall blir det ingenting igjen av Kystfiskeutvalgets forslag. Det virker som om regjeringen er mer opptatt av å sikre fjordene i Finnmark for oppdrettsnæringen og oljeindustrien, sier Larsen.

– Men jeg heier på Olli og Sametinget. Det er kun de som har forstått hvor skoen trykker dersom den sjøsamiske kulturen skal kunne overleve.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK