– Selvfølgelig er det fortsatt en god del som mangler før man kan si at den samiske kulturen er godt nok styrket i Finland, men jeg synes ikke det er riktig å hevde at det samiske er så sterkt truet at det snart kan assimileres av den finske kulturen, sier Sametingspresident Klemetti Näkkäläjärvi, i Finland.
- LES OGSÅ:
Samisk kulturarv truet
Under sametingenes seminar om samisk tradisjonell kunnskap i Kautokeino denne uken trakk Näkkäläjärvi selv fram at de sliter med å få samer til å ta duodjiutdanning i Finland. Et slikt tilbud finnes i Enare, men majoriteten av studentene der har over lengre tid vært finner. Näkkäläjärvi mener utdanningsinstitusjonen der har mye av skylden selv for at ikke flere samer søker seg til denne utdanningen.
– På lengre sikt kan dette svekke ivaretakelsen av samisk handverks - duodjikunnskaper i Finland, mener Näkkäläjärvi.
Mattias Åhrèn, leder for Samerådets menneskerettighetsavdeling.
Foto: Eilif Aslaksen / NRKMattias Åhrén, ansvarlig for menneskerettighetsarbeid, deler Näkkäläjärvi sin bekymring i denne saken. Hvis denne situasjonen fortsettes over flere år så tror Åhrèn at man kan spørre seg om det da lengre er snakk om samisk duodji eller om det er gått over til å bli finsk handtverk. Det er i denne sammenhengen at han trekker fram at det ser ut til å gå mot assimilering av det samiske i Finland:
– Mangel på samisk duodjistudenter er et eksempel på der det samiske taper terreng for det finske, men i tillegg er det et generelt et problem at det offisielle Finland er uvillig til å dra en grense mellom den samiske og den finske kulturen, sier Åhrèn.
Han peker på at reindriften ikke er definert som en samisk næring og at det også ellers i det finske samfunnet er mange som på grunn av likheter mellom det samisk og finske språket stadig oftere forsøker å framstille samisk kultur som en del av den finske kulturen.
– Det haster med å få en stopp på dette ellers kan vi risikere at det ender med assimilering om noen generasjoner, sier Åhrèn.
Lang veg å gå
Näkkäläjärvi påpeker at mye av det som Åhrèn er bekymret for vil bli ivaretatt i det pågående arbeidet med en . Blant annet er det viktig å styrke det samiske språket i Finland og det er helt klart et poeng at reindriften bør styrkes som en egen samisk næring i Finland, sier han.
– Vi har i lengre tid jobbet hardt i forhold til de i regjeringen som har ansvar for reindriftsspørsmål for å få samisk reindrift styrket ved lov, men det har ikke vært lett å nå fram, sier Näkkäläjärvi.
Han har tro på at de vil komme videre med denne saken i forbindelse med Samekonvensonsarbeidet. Han viser også til at det er et generelt problem i Finland at samiske næringer ikke har fått større aksept fra myndighetene.
Selv om situasjonen nok ikke er like bra på alle områder for det samiske, så mener Näkkäläjärvi det er å ta litt vel hardt i å påstå at det går mot assimilering av det samiske , slik Åhrèn hevder.
– I den finske grunnloven er det også fastslått at staten skal ta vare på samisk kultur og språk, og antall samer i samemanntallet er siden 1970-tallet økt fra omlag 4500 til nærmere 10 000 innmeldte, så det skjer da en del som gir grunn til optimisme også, påpeker Näkkäläjärvi.
– Støtte fra Olli
Egil Olli (t.v) støtter sin kollega Klemmeti Näkkäläjärvi i saken om assimilering.
Foto: Eilif Aslaksen / NRKKlemetti Näkkäläjärvi får også støtte fra Sametinget i Norge, for heller ikke Sametingspresident Egil Olli er enig i det Mattias Åhrén hevder om samenes situasjon i Finland.
– Slik jeg kjenner det samiske samfunnet i Finland, så kan jeg ikke være enig med Åhrèn, sier Olli.
– Jeg har iallfall ikke inntrykk av at det står så dårlig til med den samisk kulturen i Finland, som det Åhrèn mener, sier Olli.
