Hopp til innhold

– Føler det blir gjort ære på meg

Det var en glad og rørt Mari Boine som overvar den offisielle åpningen av sin egen utstilling i Lakselv i Finnmark. Åpningen var på selveste Samenes nasjonaldag.

Video Mari Boine utstillingsåpning

– Jeg føler en stor tilhørighet til Porsanger, fordi det var her jeg begynte å skrive sanger. Det var her jeg ble artisten Mari Boine, eller den gang het jeg jo Mari Boine Persen, forklarer Mari Boine.

Verdensartisten har valgt å overrekke sine priser, bilder, kostymer og lignende til Samisk språk- og kultursenter i Lakselv i Porsanger kommune, til tross for at det er Karasjok som er fødestedet hennes.

– Jeg har røtter her (Porsanger), på samme måte som jeg har røtter i Karasjok og Kautokeino. Jeg føler den sterkeste tilhørigheten hit, også fordi jeg har to barnebarn her, sier Boine.

– Hun er en verdensartist

Ordføreren i Karasjok, Kjell Harald Sæther, er absolutt ikke skuffet over at Boine har valgt å gi sine ting til Porsanger i stedet for barndomsbygda Karasjok.

Kjell Sæther

Karasjok-ordfører Kjell Harald Sæther.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er veldig glad for at hun har valgt Porsanger. Jeg anser nemlig Mari som en verdensartist. Derfor er det fint at hele verden kan være med på dele av hennes musikk og det hun står for kunstnerisk, sier en generøs Sæther.

Karasjok kommune har blant annet beæret Mari Boine med kommunens kulturpris og et eget veinavn, Mari Boine geaidnu (Mari Boine veien). Langs denne veien ligger blant annet det lokale museet og NRK Sápmi.

Boine har gitt ut tolv egne plater siden "Jaskatvuođa maŋŋá" (Etter stillheten) kom ut i 1985. I tillegg har hun bidratt i flere andre plater, blant annet sammen med Jan Garbarek og fredsprosjektet "One People".

Blant prisene hun har mottatt er Anders Jahres kulturpris, tre Spellemannspriser, Nordisk Råds Musikkpris, Samerådets ærespris, Karasjok kommunes kulturpris og Finnmark fylkes kulturpris.

Det kongelige hoff kunngjorde 18. september 2009 at kongen har utnevnt Boine til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes allsidige kunstneriske virke.»

– Jeg syns at det er bedre at prisene er synlig enn at de står i en bod hos meg, sier Mari Boine.

(Saka fortsetter under videoen)

Video Oktavuohta - Mari Boine unplugged

– En vi kan identifisere oss med

Under selve åpningen i dag var det daglig leder, Alf Nystad, ved Samisk språk- og kultursenter som ønsket alle velkommen. Ordfører Mona Skanke og Mari Boine stod for den høyst spesielle offisielle åpningen, nemlig å klippe over et tradisjonelt samisk skallebånd.

Mona Skanke

Ordfører Mona Skanke.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi er veldig takknemlig for at Mari Boine lar oss ha denne utstillingen her i Porsanger. Vi setter veldig stor pris på henne, alt det hun gjør og ikke minst den motivasjonen hun er for oss til å jobbe til beste for den samiske kulturen, sa ordfører Mona Skanke under åpningen i dag.

Skanke fremhever det at Boine er en som porsangværingene kan identifisere seg med.

– Mari Boine fra Porsanger, sier vi. Enda vi vet at Mari er født i Karasjok, så har mye av det hun har gjort som kunster skjedd her i vår kommune, sier Mona Skanke.

– Visste ikke at hun har gjort så mye

Det var elever ved interiør- og utstillingsdesignerlinja ved Lakselv videregående skole som sto for planleggingen og gjennomføringen av selve utstillinga.

Kirsten Elisabeth Svineng

Kirsten Elisabeth Svineng.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det var vært mye arbeid med denne utstillinga, men vi har lært veldig mye, sier Kirsten Elisabeth Svineng (17). Hun går i andre klasse i interiør- og utstillingsdesignlinja ved Lakselv videregående skole.

Elevene har samlet sammen alt materialet, tegnet forslag til hvordan utstillinga skal være, samlet inn informasjon om Mari Boine og satt opp hele utstillingen.

– Mari Boine betyr mye for meg. For det første er hun en veldig smilende og glad person, og hun lager veldig bra musikk. Under arbeidet med å samle inn informasjon om henne ble jeg likevel overrasket over hvor mye hun har gjort i livet og alle prisene hun har vunnet, sier Kirsten Elisabeth Svineng fra Karasjok.

Elever ved interiør- og utstillingsdesign ved Lakselv vgs

F.v. Kamilla Nyseth, Mari Boine, Ann Karoline Jessen, Kirsten Elisabeth Svineng og Ursula Larsson.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK