Hopp til innhold

Frykter flere konflikter

Flere rein på vinterbeite øker faren for konflikter mellom reineiere. Årsaken er at grensene mellom siidaene ikke er avklart.

Betjenter fra reinpolitiet overvåker reinskilling.

Faren for sammenblandinger øker når det er mye rein. Bildet er tatt for noen år siden fra det som ble betegnet som en av de største sammenblandingene i Vest-Finnmark.

Foto: Johan Mathis Gaup

Øyvind Ravna

Førsteamanuensis Øyvind Ravna.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Terskelen for at konflikter oppstår er lavere når rettsgrunnlaget er uklart, sier førsteamanuensis Øyvind Ravna ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø.

På vinterbeitene i Finnmark deler distriktene seg i mindre grupper, siidaer. Ravna mener uavklarte grensefastsetting skaper problemer.

  • Les også:

– Ikke lett å løse konflikter

– På vinterbeiteområdene i Finnmark er situasjonen så ugrei at reindriftsutøvere verken kan forvente at myndighetene kan beskytte deres eiendom, bruksrettigheter eller rett til uhindret næringsadgang. Behovet for rettsavklaring er således stort, mener Ravna.

Flere steder i Finnmark oppstår det hver vinter konflikter og sammenblandinger. Etter at den nye reindriftsloven trådte i kraft, er mye av ansvaret overlatt reineierne.

– Er en reineier i konflikt om disse rettighetene med en nabo, så er det ikke lett å løse den. Det skjer på grunn av usikkerhet om retten. Dette ble tidligere sterkt styrt av staten om hvem som skulle beite hvor. I dag har man ikke rettsgrunnlaget på plass, sier Øyvind Ravna til NRK.

Mange reineiere opplever at rein fra andre distrikter beiter ned på områdene hvor de skal klare seg gjennom vinteren.

Liten risiko for å bli dømt

Han mener det er mye lettere å få hjelp fra politi, påtalemyndighet og domstol dersom en reineier blir frastjålet en snøskuter.

– Her har samfunnet et apparat for å etterforske, og er det snakk om alvorlige forhold, så vil vedkommende bli dømt. Når det gjelder beiterett som er en form for eiendom og som er viktig i næringssammenheng, så har man ikke et apparat for å følge opp og som kan reagere overfor slike som tar seg til rette på andres beiteområder, forklarer førsteamanuensisen ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Ravna ønsker ikke å bruke begrepet «rettsløs».

– Jeg kritiserer ikke politiet, men myndighetene som ikke har sørget for å avklare rettsforholdene.

På grunn av dette er det liten risiko for siidaer som angivelig beiter på andres områder til å bli dømt, mener han.

– Reineieren kan selvsagt politianmelde en nabo eller bringe saken inn for domstolen, men all den grunn rettsgrunnlaget som ligger i bunn, er så uklart, så er det vanskelig å få noen dømt for ulovlig beiting. Like vanskelig er det å bruke domstolsmyndigheten til å drive reinen ut fra andres beiteområder, sier han.

«Reindriftsdomstol»

Derfor er det på tide å etablere ordninger som løser dette, mener Ravna.

– Jeg mener det må etableres bedre ordninger. Dette kan være uavhengige domstoler eller kommisjoner som er innrettet til å ta stilling til disse spørsmålene.

Han mener det er tre alternativer til slike uavhengige organer.

– Finnmarkskommisjonen er allerede i arbeid. Det andre alternativet er de allminnelige domstolene, og det tredje kan være Finnmark Jordskifterett, sier han.

Øyvind Ravna viser blant annet det Reindriftsstyret sa i sin uttalelse om reindriftsloven. Konkret ba styret om at en «reindriftsdomstol» ble etablert ved en jordskifte-domstol.

– I en undersøkelse jeg fikk utført i tilknytning til mitt doktorgradsarbeid, framkommer det at hele 81,6 % av 49 spurte reineiere mente at det var behov for en uavhengig instans som kan løse konflikter og bidra til å ordne beitebruk, forteller han.

Korte nyheter

  • Fotballdag med Bodø/Glimt i Hamarøy

    Torsdag 20. juni inviterer The Quartz Corp og Bodø/Glimt til fotballdag på Drag i Hamarøy med fotballskole for barn og unge og trenerforum.

    Industribedriften The Quartz Corp i Hamarøy og FK Bodø Glimt inngikk partnerskap i desember, for en treårs periode fra 2024 til 2026.

    hovedtillitsvalgt Tommy Kristensen ved The Quartz Corp AS (TQC) på Drag i Hamarøy.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • Dohkkehedje plána mainna ulbmil unnidit illástemiid bearrašiin

    Ovttajienalaš Stuorradiggi dohkkehii odne plána mainna lea ulbmil unnidit veahkaválddálašvuođa ja illastemiid mánáid vuostá ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Plánas lea maid sierra oassi das movt evttohit sámi servodagas dustet dáid váttisvuođaid. Stuorradiggi doarju daid doaibmabijuid maid ráđđehus lea evttohan ovttasráđiid Sámedikkiin. Earret eará lea sáhka nannet politiijaid ja dearvvašvuođabálvalusa gelbbolašvuođa sámi kultuvrras ja sámegielas.

    Stuorradikki digaštallamis odne muittuhii gal Finnmárkku áirras Pasientfokus listtas, Irene Ojala, ahte ráđđehus ferte suddjet bálvalusaid sámiide go dearvvašvuođa suorggis áigot ruđaid seastit.

    Son čujuhii ovdamearkan dasa go Davvidearvvašvuođa ođđa organiserema oktavuođas lea evttohuvvon heaittihit guovllupsykiátralaš bálvalusa Deanus. Dán áššis eai leat Davvidearvvašvuođa jođiheaddjit vel loahpalaččat mearridan.

    Ojala maid deattuhii ahte eiseválddit fertejit vuoruhit ruđaid dutkanprošeavttaide main lea ulbmil háhkat lasi dieđuid das man stuorra váttisvuohtan veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi bearrašiin ja lagaš oktavuođain lea Sámis. Son namuhii ovdamearkan ahte Sámi allaskuvla dáhttu dutkat dáid áššiid ja dárbbašit dása ruđaid.

    Ráđđehus lea earret evttohan 30 miljovnna ruvnnu SAMINOR 3 sámi dearvvašvuođadutkamii, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas čađaha.

    Stortinget
    Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRK
  • Kulturministeren deltar i debatt om samehets

    Samehets: Hva skal vi gjøre? Det er et av spørsmålene som tas opp under debatten om hets og diskriminering av samer på Tromsø bibliotek 14. mai.

    Flere undersøkelser viser at problemet er utbredt.

    33 % i Nord-Norge har observert hatprat mot samer det siste året og 24 % i sørsamiske områder. 11 % av de som er bosatt i Nord-Norge har et negativt inntrykk av samer (NIM 2022).

    Professor Torjer Olsen modererer samtalen, og Emil Kárlsen spiller.

    Her møter du blant andre:

    Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister

    Runar Myrnes Balto, sametingsråd

    Gunnar Wilhelmsen, ordfører

    Bente Ovedie Skogvang, styreleder Riddu Riđđu

    Tom Høgli, styremedlem Samisk Hus Tromsø

    Sara Katrine Aleksandersen, styremedlem fra Norske reindriftssamers Landsforbund Ung

    Lisa Pedersen, fra #DoarváiDál/noknu

    Ketil Lenert Hansen, Professor fra UiT

    Lubna Jaffery
    Foto: NTB