Hopp til innhold

Frykter at indianere kan gå til krig

Daglig leder for Regnskogfondet frykter at det kan bryte ut krig i Brasil, hvis myndighetene der tvinger gjennom et omdiskutert damprosjekt.

Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, foran et kjempetre i regnskogen i Brasil.

Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, foran et kjempetre i regnskogen i Brasil.

Foto: Regnskogfondet

– Indianerstammen Kayapo (ekstern lenke), som er velkjent i Brasil som en ganske stridbar stamme, har sagt at hvis dette pushes fram av brasilianske myndigheter så vil de nærsakt gå til krig, sier daglig leder i Regnskogfondet Lars Løvold.

Regnskogfondet er en av de internasjole ogranisasjonene som har engasjert seg sterkt i bevaringen av den dyrebare regnskogen i Amazonas-området. De har også støttet indianernes kamp mot den planlagte monsterdemningen Belo Monte i Xingu, som er en sideelv til mektige Amazonas.

En føderal brasiliansk domstol ga fredag grønt lys for planene om å bygge denne gigantdemningen , som vil legge Amazonas-stammenes områder under vann.

Omdiskutert demning

Vannkraftutbyggingsplanene har fått mye kritikk, blant annet fra kjente Hollywood-stjerner. Indianerne i området frykter at den planlagte utbyggingen kan gå ut over deres videre eksistens.

Fredagens rettskjennelse innebærer at en avgjørelse i en lavere rettsinnstans, om å nekte demningslisensen, nå ikke gjelder lenger og tillatelsen er nå gyldig og anbudsprosessen kan fortsette, opplyser en talsmann for den regionale føderale domstolen.

James Cameron

MOT GIGANTDEMNING: James Cameron.

Foto: Mark J. Terrill / Scanpix/AP

– Det er veldig beklagelig at brasilianske myndigheter rusher fram. Dette er egentlig et prosjekt man har hørt om allerede mer enn i 20 år, og som det nå har gått veldig høy prestisje i å få bygget ut fra president Lulas og hele den brasilianske regjeringens side. Så sånn sett var det ikke uventet at den støtten som lokalbefolkningen og urfolkene hadde fått fra en regional dommer ble opphevet på sentralt hold. Det var egentlig litt som ventet, sier Løvold.

Avatar-regissør James Cameron og skuespiller Sigourney Weaver var blant de rundt 1000 demonstrantene fra 53 organisasjoner som protesterte mot det omstridte Belo Monte-anlegget i Brasília mandag i forrige uke.

De var der samme dag som stortingspresident Dag Terje Andersen, sametingspresident Egil Olli og sju andre stortingsrepresentanter hadde en rekke møter i Brasils hovedstad, både med miljøvernminister Izabella Teixeira og representanter i den brasilianske kongressen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK